Jobbing med kalver

I to dager nå har vi, eller mest jeg, jobbet med kalvene. Jeg gjør det samme som jeg har gjort tidligere. Først flytter vi kalvene inn i midtgangen, og sender en og en ned det de kaller en shoot. Er ikke sikker på hva det kan oversettes med på norsk, men de sitter på en måte fast der, slik at de kan behandles hvis de er syke, eller i dette tilfellet få satt på halteren, slik at vi kan leie dem ut til gjerdet, eller til show shooten. Der børster jeg av dem, blåser dem med en slags stor hårføner, og spyler dem med vann. Deretter skrubbes de med såpe, som skylles av. Etterpå kammes de, og blåses tørre. Det høres nok ganske enkelt ut, men det er en kunst. Prøv selv, så får du se! Jeg er glad jeg har hatt skikkelig gode lærere, som mange her ser opp til. Jobben er ganske trivelig, selv om det begynner å bli litt kaldt. Det er også ganske tungt i lengden, og i går ble jeg sparket av 017, som var favoritten min. Stakkar, han er bare litt usikker. Det går bra med meg da, et lite hull i buksa, og litt sliten albue bare.

Bildet er fra den daglige foringa om morgenen. Siden de fleste er godt "halter broken", er de veldig tamme når de får for, og det er koselig. Det er fortsatt 953 som er den modige, men også 129 og 313 liker at jeg hilser på.

Har også kjørt vann i dag, på gjørmete veg. Er glad det gikk så bra som det gjorde, har tross alt 10 hjul å passe på. Kjørte på grinda også, men det gikk også bra. Tilbake nå, det er snart lunsj, og etterpå skal jeg jobbe med kalver sammen med Doreen.

Jeg har sett en bjoern!

Inger Johanne og jeg hadde planer om å komme oss i veg i rett tid fredag, men som kjent, går jo ikke ting så fryktelig fort her, så det gikk ikke helt som planlagt. Vi kom oss da av gårde, med Virginia City og Yellowstone National Park som mål. Vi kom så langt som til Three Forks på fredag, og overnattet på Fort Three Forks. Dagen etter, kjørte vi inn til sentrum av Three Forks, og stakk innom butikken hvor Lola, dattera til Bill og Georgia (vertsforeldrene til Inger Johanne) jobber. Der kjøpte Inger Johanne seg en virkelig fin westernsal, så hun må nok leve på vann og brød resten av oppholdet. Lola viste oss på kartet, og inviterte oss til å sove hos henne den følgende natta. Vi takket, og vendte snuten mot Virginia City, som er en gammel by fra 1800-tallet, som også var Montanas tidligere hovedstad. Virginia City er som man forestiller seg en by i vesten, med saloon, fire department, post office osv. Dessverre var husene stengt for sessongen, så vi fikk sett byen kun fra utsiden. Etter en hyggelig lunsj, kjørte vi til Yellowstone National Park. Der fikk vi sett mange Bisonokser, elk, og vi fikk også sett en bjørn! I tillegg til det var vi heldige nok til å få med oss et av utbruddene til Old Faithfull Geyser. Det er varmt vann som spruter opp av jorda. Det var mange varme kilder i nasjonalparken, virkelig unikt! Yellowstone ligger helt sør i Montana, og vi har kjørt så mye bil i helga at vi til og med har vært innom staten Wyoming, så vidt det er.

Vi sov hos Lola og Richard lørdag, og ble med dem opp i fjellene søndag. Det er helt ubeskrivelig i fjellene. Minner veldig mye om Norge egentlig! De tok oss til skianlegget, og jeg håper jeg får tid til å ta en tur dit igjen til vinteren før jeg drar. Inger Johanne og jeg ble også spurt om vi kunne komme til en skole i Bozeman, hvor Lola jobber som lærer, og fortelle 80 andreklassinger om jula i Norge. Vi må også bake noe, så tips mottas med takk! Det må ikke være for vanskelig, eller ta for lang tid. Det er 80 stykker som skal ha en smakebit, og det må være en norsk juletradisjon.

Vi snakket med vertsfamiliene våre på søndag, og de sa det var nesten umulig å kjøre hjem pga. været vi har her oppe, men vi fikk det da til, og jeg er tilbake på jobb i dag, mandag. Det skal sies at bilen min står igjen ved Kevin Highway da. Helga var virkelig vellykket, tross mange, mange, mange timer i bil, og mye regn. Vi gleder oss til ferien vår hvor vi blant annet har planer om å besøke Las Vegas og California.

Nå tilbake på jobb, jobber jeg med kalvene. De skal fortsatt forberedes til show og salg. Ganske morsom jobb, men jeg kjenner at det ikke er like gøy som i starten. Det er nok fordi det begynner å bli ganske kaldt og stå der med hageslangen og bli våt.

Rivningsarbeid

Litt bedre vær i dag. Det var ikke regn, og ikke fullt så mye vind heller. Likevel var det for vått til at hutteritene kan jobbe på jordene, så Josh kunne jobbe med meg. Jeg er alltid glad for det. Ikke så fryktelig artig å jobbe alene hele tiden. Spesielt ikke i dag, da vi skulle kjøre en lastebil med skrot etter rivningsarbeid. (To menn fra Great Falls jobber med huset vi skal flytte inn i, forhåpentligvis i november). For det første ville ikke lastebilen starte, for det andre var den lasta litt feil, og for det tredje var ikke veggene bak satt på, og det kunne jeg ikke greid alene. Siden vegene er helt umulige å kjøre på pga. regnet, hadde jeg ikke spesielt lyst til å gjøre det heller. Selv om jeg jobbet i 12 timer, gikk dagen ganske fort. Ca 45 minutter av tiden satt vi og venta på et tog. Man kan virkelig ikke være stresset i Montana.

Har vært litt redd for at jeg har pådratt meg senebetennelse i armene, men det ser ut til å gå bedre, heldigvis. Til gjengjeld har jeg fått en spiker i handa, så jeg håper ikke det ser verre ut i morgen.

Begynner å savne Norge litt nå. Kanskje er det på grunn av trønderværet vi har her? Gleder meg til å komme hjem, det er bare så synd at det ikke er noen jobber som frister der hjemme. Jeg trives veldig godt i landbruket, som cowgirl.

Regn, vind og hoest. Sol og sommer

Her er høsten litt på og av. I går gikk jeg i t-skjorte og solbriller, mens i dag måtte jeg ta fram varmedressen og vinterskoene. Jeg foretrakk gårsdagen. Jeg fikk riktignok ikke sett så mye til sola, siden jeg kjørte traktor stordelen av dagen. Jeg holdt på å flytte rundt på noen rundballer. På kvelden kom Ted og Josh, så nye deler til frauvogna er bestilt, og jeg håper de får til å sette sammen kjedet igjen. Det koster nemlig over 900$ for et nytt kjede! Det er kanskje rundt 5 000 NOK, uten å ha regnet på det. Det blir nok ikke aktuelt!

Det har regna og blåst i hele natt, og i hele dag. Jeg skulle Fortsette å flytte baller, men traktoren bare spøla. Josh kunne heller ikke jobbe siden det var så mye regn, men han kom seg heldigvis ned hit, og vi kunne fikse gjerder. Det var kaldt det! Jeg trodde det holdt med joggebukse med super under, og vindtett jakke, skjerf og pannebånd, det gjorde det ikke. Etter noen timer, da vi gikk tomme for påler, måtte jeg innom og ta på varmedressen. Det er noe annet enn å fikse gjerder i BH'n, som jeg har gjort i hele sommer! Som den istappen jeg er, foretrekker jeg sommeren! Jeg har også flere hull under arbeidsskoene mine, så jeg må nok kjøpe nye. De jeg lånte av Butch i dag er aaalt for store, selv med ullsokker.

Nå er jeg hjemme alene igjen. Butch og Doreen er på et møte i Cut Bank, og Josh skulle til Hillside og drikke. Noen som har det. Jeg skal ned og fore kalvene nå. Det er egentlig ganske koselig. 953 er så søt, han slikker meg over alt, spiser på skoene mine, prøver å rive av meg klærne og er en skikkelig tøffing! Selv om de alle er forholdsvis tamme, kommer de ikke av seg selv. 953 gjør det, 129 gjør det (fordi vi måtte bruke slangen da han var oppblåst så ofte i forrige uke, så han vet at vi bare er snille), og 038 som døde var slik. De kommer nok til å bli så tamme de andre også, men jeg er egentlig overrasket over hvor lite de jobber med dem. De skal jo selges snart, og det er jo bare en måned til "The NILE", hvor vi skal stille 7 kalver. Her i Montana er ikke folk spesielt stressa uansett, det er nok bare meg...

Partyhelg i Canada

Planen var å dra til Lethbridge i Canada etter jobb på fredag, jeg skulle få avslutte tidlig. Som alt annet her, gikk ikke det helt etter planen. Vi holdt på å flytte noen dyr, og det tok mye lengre tid enn planlagt. Vi skulle ha ei ettårig kvige, en ung okse pluss noen par ut fra et beite med flere kyr på. Etter mye strev, fikk vi sortert dem ut, men mye jobb gjenstod for det. Kyrne hadde ikke spesielt lyst til å flytte på seg, og noen av de sprang gjennom gjerdet, også var det på an igjen! 4-hjulingen gikk tom for bensin rundt kl 18, og da hadde jeg for lengst skulle vært på vei mot Canada. Vi kjørte hjem etter bensin, og Doreen sa jeg kunne dra.

Jeg, Therese, Inger Johanne om Jimmy dro til Babb. Jimmy Leeman jobber på en ranch ikke langt fra Inger Johanne og Therese med ca 2500 kyr. Jeg trivdes ikke spesielt godt i Babb. For det første var jeg edru, fordi jeg kjørte min kongelige Oldsmobile, og for det andre er det litt som i Browning, et sted med mange spesielle lokale. En del slossing, og innpåslitne karer. Satt stort sett sammen med Jimmy hele kvelden og ventet på at vi skulle dra. Det begynte å bli skummelt, og jeg ville dra. De litt lettere berusede jentene var ikke helt gira på det, og vanskelige å få med seg. Det endte med at vi i tillegg til Jimmy måtte ha med oss bareieren og to utkastere for å komme oss til bilen. Likevel ble vi forfult av en pick up da vi kjørte hjem. Kvelden endte godt for de fleste av oss. Therese var i heller dårlig form etter 2 HB shots, 4 tequilashots, 2 jagershots og en øl. Shotene her er heller ikke spesielt små, et halvt melkeglass beskriver de kanskje bra. Inger Johanne og Therese syntes dette var et supert sted, og vil gjerne tilbake. Inger Johanne har jo til og med blitt bedt på date av bareieren. Jeg er ikke like positiv, er kjent for å være en kylling her!

Lørdag morgen kjørte Inger Johanne, Therese, Aasa og jeg til Canada. Som vanlig spiste vi frokost på subway. Vi shoppet litt, og fant veien til motellet som Therese hadde forhåndsbestilt. Vi vorset litt der før vi dro til Essies, som visstnok er den beste baren i Lethbridge. Det var veldig artig der. De hadde ca 20 minutter med diskomusikk og 20 minutter med musikk for 2-step. Dette varierte, og det er ikke rart at alle trives der og at det er det beste utestedet. Drinkene du kjøper der kan du få i halvlitersglass beregnet på øl. Ikke vanskelig å bli full akkurat. Ungdommene i området danser 2-step. Jeg synes det ser komisk ut, som om de etterlikner kyllinger. Jeg fikk også prøvd, følte meg egentlig bare teit, selv om partneren min var skikkelig flink. En annen ting som var artig å se, var at når en bestemt sang ble spilt, danset alle sammen linedance, og alle kunne det. Snakk om å være i den ville vesten!

I dag er jeg hjemme igjen og jobber. Flytter litt kyr og forer. Har også kjørt salt og mineraler til flere beiter i dag. Og funnet veien tilbake! Skal forsette med det nå. Etterpå skal jeg vel fikse flere gjerder, for frauvogna er ikke reparert enda. Josh har ikke hatt anledning til å komme, og det er han som kan fikse den om den kan fikses. I natt var han ute og skjøt coyoter, så han hadde ikke tid i går heller. Man har veldig varierte arbeidsoppgaver her.

Til minne om vakre 038

038 døde plutselig i går. Han var helt oppblåst, som en ballong da Butch fant ham. Beina sto rett ut, og han var virkelig ikke et pent syn. 038 som var så god. Han var alltid den tøffe som ville jagen Farmer. Den modige som alltid var den første til å hilse på oss som kom inn i innhegninga. En vakker liten skapning som ville blitt en kjempe bra kalv for et lite barn. Det hele måtte ha skjedd på under 3 timer, for vi var der hele dagen og stelte de, og trente på å få dem til å gå i bånd. Doreen bruker den lille blå traktoren til det. De søte små har ikke så veldig lyst til å følge etter traktoren, men de lærer fort.

Inger Johanne ringte i går. Hun hadde kjørt på en av kyrne til Wayne, og var veldig lei seg. Nå har hun ikke bil lenger heller. Synes så synd på henne, håper jeg slipper å være ut for noe slikt. Jeg skal kjøre opp til henne i kveld. Vi, Therese og Aasa skal vel ut en liten tur og lete etter trøbbel. I morgen kjører vi til Canada for shopping, og for drikke for de under 21.

I dag har jeg arbeidet hardt. Har alltid tenkt at det må være greit med en jobb som veierbeider eller noe, hvor man kan være ut hele dagen og arbeide med kroppen. Nå kan jeg skrive under på at man blir sliten av å bruke spade en hel dag. Jeg måtte nemlig tømme frauvogna for frau med en spade, siden kjedet falt av. Nå er den i allefall tom, og jeg håper det er bare å sette på kjedet igjen.

Har flyttet en del kyr, til og med i mørket. Skal opp dit hvor jeg kjører vann og sortere og flytte noen akkurat nå, så nå må jeg gå igjen. God helg alle sammen!

Hauling manure

Det er mye mediestyr rundt 9/11, som var i går. 6 år siden. Mennesker på tv gråter, og vi hører om terror hele dagen lang. Jeg ser ikke tv, og gjorde ikke det i går heller. Halve dagen brukte vi på showcattle. Vasking, tørking, kamming og så videre. Etter lunsj fikk vi det travelt, fordi vi ble invitert til Harvest Party hos Big Sky Colony til klokken fem. Før det skulle jeg kjøre vann, og kjøre Wayne til traktoren sin ute på et jorde en halvtimes tid unna. Men vi rakk det, og det ble hyggelig. Hvert år har de en slik fest når de er ferdige med trøskinga. De serverte god mat, is, kake, brus og øl. Husket mange av de jeg møtte sist jeg var der. Big Sky er så langt den eneste kolonien hvor jeg kjenner jenter. Det er alltid bare guttene som flokker seg rundt bilen når jeg kommer. Veldig hyggelig å være i Big Sky.

I går tidlig oppserverte jeg at 129 ikke var helt bra. Han så ut som en ballong, og snørret rant. Både morgen og kveld i går måtte Butch bruke en slagge for å få ut lufta av magen hans. Det samme skjedde i dag tidlig, og nå kom jeg akkurat tilbake fra kalvene igjen, og jammen er han ikke oppblåst igjen. Håper det ikke er noe alvorlig, og at det ordner seg etter litt såpe. Har ikke brukt slage på ham enda i kveld, Butch er ikke hjemme. Men er han verre om en time når jeg sjekke ham, må jeg nok gjøre det. Butch har vist meg hvordan, men jeg er så redd for å treffe noe jeg ikke skal treffe i magen hans. Stakkar liten.

Har tid til å blogge litt igjen nå, for frauvogna virker ikke igjen. Håper Josh kommer i kveld, det er lenge siden han var her sist, og jeg har rukket å gjøre mye ugagn på den tida. Kjøpte forresten en søt t-skjorte i Kallispel forrige helg, hvor det står "Little miss trouble". Passer meg fint...

Har fått forespørsler om jeg ikke kan få noen til å ta bilder av meg til bloggen også. Det har seg jo slik, at de fleste bildene av meg befinner seg på Inger Johanne sitt kamera. Jeg vil ikke be noen ta bilde av meg, så her er et fra selvutløseren. Dette er traktoren jeg kjører frau med, og vogna som for øyeblikket er i ustand. Kanskje legger jeg ut et bilde av den store, fine traktoren ved en senere anledning.

En helg med rodeo, politi, manikyr og Rocky Mountains

Godt å slappe av fredags kveld. Det regna, og ingen kan komme fram på veiene her da, så det ble ikke noe besøk. Mor hadde jo sendt meg den siste boka av Anne B. Ragde, så den er jeg nå feridg med i allefall. 300 sider gikk egentlig ganske fort, synes boka var veldig godt skrevet.

Lørdag kjørte Aasa (som er på besøk hos Charlotta Hibbs), Inger Johanne og jeg i veg med rodeo i Columbia Falls som mål. Vi kjørte først til Cut Bank for å handle diverse. Neste stopp var et toalett i Hungry Horse. Ja, byen heter Hungry Horse!

Rodeoen var bra. Jeg er jo så lei av den irriterende rodeoklovnen som bruker å underholde på rodeo, og rodeoen i Columbia Falls hadde ikke en slik klovn. Det redda dagen min. Etterpå var det premieutdeling, og fest. Vi fikk med oss premieutdelinga, men dro fordi vi ville finne en plass for natta før vi skulle teste livet. Vi fant dessverre ikke noe motel i nærheten, og kjørte i retning Kallispel. Litt usikre på om vi skulle snu eller finne noe der. Om vi skulle spise og i det heletatt. Kjøringen bar tydelig preg av ubeslutsomhet, og plutselig så vi blålys i speilet. "Do you have a hard time driving tonight, miss?". Vi rødmet litt, smilte pent, og forklarte at vi bare var litt "lost". Jeg fikk beskjed om at jeg måtte kjøre fortere på denne vegen, hvis ikke kunne vi bli påkjørt. Vi bestemte oss ganske fort for å kjøre til Applebees i Kallispel. I allefall ikke ta diskusjonen på vegen. Det var egentlig en ganske artig episode, vi lo av den mange ganger i løpet av turen! Vi var i veldig godt humør da vi kom til Applebees, men ikke fullt så opplagte da vi dro etter å ha trykt i oss en liten forrett, middag og dessert. Vi kjørte rundt en god stund på leting etter anbefalte moteller. De var alle fulle. Vi var skikkelig heldig med at et motell hadde et ledig rom. Det var et røykerom, men klokka var halv ett, så vi ville gjerne finne et sted for natta.

Neste morgen våknet jeg til vanlig tid klokken sju. Aasa og Inger Johanne sov, så jeg tok på meg bikinien og bestemte meg for å ta en svømmetur. Lufta var fremdeles veldig kald, men vannet var godt temperert. Etter en aldri så liten treningsøkt, fikk jeg vekket Inger Johanne, og vi gikk ned til bassenget igjen for å slappe av i boblebadet. Vi rakk ikke frokosten, og bestemte oss for å spise på det samme stedet som jeg og Inger Johanne spiste lunsj på sist vi var i Kallispel. Gode og mette, var vi klar for shopping. Jeg, av alle mennesker, fikk også manikyr. Det var Inger Johanne og Aasa som bestilte da. De synes kanskje ikke arbeidshendene mine ser så fine ut lenger. Selv fikk de satt på andre negler.

Før vi vendte nesten hjemover, spiste vi nok en gang på Applebees. Mmm. Vi skulle kjøre "over the sun" som det kalles, på vei hjem. Det ville ta et par timer ekstra, men hva gjør man ikke for å få med seg et stykke vakker natur. Når man kjører Sun RD, kjører man igjennom Glacier National Park, og der er det mye å se. Vi var litt sent ute. Fikk ikke sett verken ulv, bjørn eller puma. Likevel fikk vi mange gode bilder av Rocky Mountains på netthinnene våre.

Neste helg setter vi kurs mot Canada.

(På bildet ser du min vakre 88 mod. Oldsmobile. Den er så tøff! Automatgir, og seter som en sofa. En glede å kjøre. Selv om den er litt lengre enn Starleten jeg er vant med. Noe som for øvrig resulterte i at jeg såvidt kjørte bort i en bil i Kallispel... Skulle bare ønske Josh kunne fikse vindusviskerne, jeg får ikke til å slå de av!)

Bull shit

Josh kom og fiksa frauvogna i forrigårs, så jeg er glad igjen. Det var visst ikke så ille. Bolten hadde brukket, det var derfor vogna datt av. Det andre var helt i orden, så Josh bare laget en ny bolt til hengeren. Resten av kvelden brukte han til å skru på bilen min. Den begynner å bli bra! Har støvsugd og tørket støv av den ogå, og også testet den på veien. Gleder meg til å ta min første ordentlige tur.

Siden frauvogna ble fikset, kunne jeg fortsette å kjøre frau, og det har jeg også gjort. Jeg måtte vente litt med å kjøre da, fordi vi hadde en veldig sterk vind her i går. Jeg brukte derfor morgenen til å rydde i verkstedet, og til å støvsuge inne, og til å vaske badet.

I dag dro Butch og Doreen til Shelby. Jeg hjalp Butch å laste bilen, deretter bad han meg om å flytte de fem oksene inn i "the long skinny pasture". Og der gikk morgenen min. Det gikk forholdsvis greit å flytte dem, men jeg fant bare fire av de. Brukte kanskje 3/4 av tiden på å lete etter den siste. Både på beitet de kom i fra, men jeg prøvde også å finne han på et beite med 150 andre kyr. Som å lete etter ei nål i en høystakk. Jeg mener å huske at de har ca 10 000 acres (1 acre = 4 046.85642 m2) Litt usikker på hvor mange mål det er... Angående oksen, må jeg nok høre med Butch når han kommer hjem. I mellomtiden får jeg vel spre litt mer kuskit!

Planen for helga er ikke lagt enda, så jeg får vel ringe Inger Johanne i ettermiddag, og høre hva hun har lyst til å finne på.

Wide open spaces

Jeg sitter her for å slå ihjel litt tid. Jeg har nemlig kjørt sund frauvogna, og håper Josh kommer ned hit snart, og får til å fikse den før Butch kommer hjem i kveld. Planen var egentlig at Josh skulle fortsette å fikse på bilen min i kveld, også skulle vi rydde i shopen. Kan hende jeg må klare meg uten bil litt lengre altså. Og jeg som har fiksa forsikring, og alt er klart for å ta Kevin Highway med storm.

Har gjort mye forskjellig i dag. Jeg har da naturligvis kjørt frau, jeg har kjørt vann til kyrne ved Rimrock, jeg har levert for til Arni hos Glacier, jeg har foret kalvene, kyrne og oksene, og jeg har også hentet posten i Kevin. Der fant jeg en stor pakke aderessert til meg. Den var fra mor. Mye nyttig, mye vinterklær, sjokolade, Anne B. Ragdes nye bok og mye mer. Hyggelig at noe er til meg også for en gangs skyld! Jeg har fått to kort da, ett fra Nina da hun var på ferie i Nord-Norge i sommer, og ett fra Karoline som har vært i Hellas. Kjempe hyggelig!

Jeg venter fortsatt fryktelig utålmodig på Josh.. Kanskje jeg skal gå ut og sette inn batteri i bilen min!

På bildet: Dette er hva jeg ser når jeg kjører rundt i Montana for å hente post, levere for eller besøke Inger Johanne.

Country wedding

Inger Johanne kom og henta meg på fredag etter at hun hadde tatt lappen, og fiksa forsikring på bilen. Jeg hadde kjørt frau store deler av dagen, og var gla for å kunne stikke fra ranchen. Vi dro til Cut Bank for å handle diverse, og dro hjem til henne og spiste pizza og drakk øl mens vi så slutten av Sound of music. Godt å slappe av. Vi la oss rimelig tidlig, klar for bryllupet dagen etter.

Vi sto opp rundt 9, og hadde god tid til å gjøre oss klare til byllup. Vi ankom Ethridge rundt kl 3, og vi ante fra første øyekast på folkemengden at vi kom til å skille oss ut. Virkelig skille oss ut. Inger Johanne hadde en søt bunad som hadde vært hennes bestemors, og jeg hadde en ganske vanlig turkis finkjole, og høye heler. Vi hadde sklidd rett inn i et norsk bryllup, men her gikk de andre gjestene i jeans, og også shorts, som på en helt alminnelig hverdag. Det gikk da fint, vi bare mått forklare at det er slik man er kledd i et bryllup i Norge. Vi fikk selvfølgelig oppmerksomhet fra alle. Det må sies at vi begge kommer til å være noen innbilske klyser når vi kommer tilbake til vårt kjære fedreland, for her er vi virkelig blitt godt vant med mye oppmerksomhet. Det ble i allefall ikke noe bedre etter dette bryllupet, når vi faktisk prøvde å se bra ut.

Inger Johanne hadde sett seg ut en kjekk gutt, og det søteste hendte. Inger Johanne sto og snakket med bruden, som sa "Det er en her som er forelsket i deg". Oh no, tenkte vi, ganske lei av karene på 50 år som hadde fulgt oss med kameralinsa hele kvelden. "Hvem da?" spurte Inger Joahnne. "Han høye gutten der", sa Naomi og pekte. Nå har Inger Johanne genseren og nummeret til Kyle, så vi får se om de lever "happily ever after"...

Vi skulle få oppleve et bryllup som vi ikke har opplevd før. Alt er veldig annerledes her, og bryllupet var veldig "casual". Jon og Naomi utgjør et søtt par, og de ble endelig mr. and mrs. Hjartarson.

Inger Johanne var hjemme alene hele helga, så vi kunne ikke overnatte der, som vi hadde håpet. Planen var å kjøre hjem når festen var over. Den var over litt tidligere enn vi hadde planlagt, så det endte med at vi sov i huset vi skal flytte inn i, uten tepper eller varme klær. Jeg sov ikke mye, noe som er ganske godt gjort etter 10-12 øl. Inger Johanne sto opp og tok ned noen gardiner som vi kunne bruke som dyne. Vi sto opp rundt kl 7, og kjørte til Albertsons for å handle vann, cola og juice. Da vi kom hjem til Inger Johanne spiste vi pizza og så "Skal vi danse" med Richard Gere og Jennifer Lopez. Fryktelig komisk film, vi gikk og la oss igjen. Da vi sto opp rundt kl 2, måtte oksen som skadet Inger Johanne ha vann. Icenoggles har vanntruck makan til den vi har hos Gillespies. Vi var litt av et syn. En gul, gammel lastebil som bråker og rister, med to ikke fullt så opplagte jenter, en i knallgrønn kermit-nattbukse, solbriller og en stor hettegenser, og en i super mario-nattbukse, uten bh som skulle holdt ting på plass langs en såkalt veg med grevlinghull. Jada, vi har bilde av Inger Johanne i den knallgrønne kermitbuksa.

Vi spiste middag i Cut Bank på søndag. Ikke mye, men vi var i det minste ute. Inger Johanne kjørte meg ned igjen, og vi skiltes for denne gang.

Venner hjemme i Norge har nok ventet veldig lenge på at jeg skal drikke øl, og med tre helger på rad, kan jeg vel kanskje si at jeg drikker øl nå. Det er ennå ikke det beste, men jeg kjente ingenting dagen derpå, så vi kan få mange artige helger framover. For eksempel neste helg når Kyle kommer..?