Hjemreisen, ikke helt som planlagt

Forrige blogg skulle bli den siste. Da jeg skrev det, var jeg uvitende hva som skulle hende på veien hjem.

Torsdag ettermiddag, kom Inger Johanne og Mari ned til meg, og vi dro først til baren i Kevin. Det var forøvrig mitt første besøk på baren i byen jeg bor. Etter en Bud Light der, dro vi til The Montanaclub i Shelby. Hadde det gøy der, og kvelden endte med frokost på Country Skillet, før vi var i seng rundt klokken 5. Klokken 7 sto jeg opp, kanskje ikke i mitt livs beste form, men opp måtte jeg. Fora dyra, for siste gang, og avslutta pakkinga. Josh kom også innom for å si hadet bra. Det var hyggelig. Rundt klokken 10.30 AM dro vi, i Thereses bil, som Inger Johanne låner. Etter et stopp for å fylle bensin, ett stopp for å fylle vann og olje, og noen stopp for å lytte til rare lyder, sluttet bilen å gå. Vi var da et sted i Canada, uten å vite hvor. Jeg måtte rekke flyet, og begynte å bli rimelig stressa. Vi fikk hjelp fra mange steder, spesielt fra Charlotta. Det var ikke mye hun kunne gjøre da, siden vi ikke greide å gjøre rede for hvor vi befant oss. Vi slepte koffertene mine opp til veien, og strakte ut tomlene våre. Det var ikke så lett som vi hadde trodd å få haik, men etter en stund var jeg heldig da 24 år gammel Jayden stanset og kunne ta meg med et stykke. Han skulle nemlig ikke til Calgary med en gang, så jeg måtte prøve å finne en annen måte å reise på. Det så rimelig mørkt ut for avgangen min, og Charlotta gjorde en fantastisk jobb i å prøve å flytte hjemreisen min. Det er nemlig ikke så lett en time i forkant! Etter mange telefoner sa Jayden at han kunne kjøre meg hele vegen, og at han kunne ta det møtet i neste uke i stedet. Han var virkelig en reddende engel. Jeg kom faktisk til flyplassen i OK tid, og var overlykkelig. En liten demper på gleden ble det da de tok bagen min, og 4 vektere sto rundt den, og brukte mange slags redskap for å identifisere ett eller annet der. Det gikk heldigvis bra, og jeg har fortsatt ingen anelse om hva de var skeptiske for.

Flyturen på ni og en halv time fra Calgary til Frankfurt var lang. Jeg satt sammen med en gutt på 9 år fra Canada som pratet i ett sett. På flyet var også hele ishockeyungdomslandslaget til Canada, men jeg ble selvfølgelig ikke plassert sammen med dem. Hadde ok tid i Frankfurt, men fikk det fryktelig travelt på Gardermoen. Men også der var jeg heldig. Jeg hadde jo alt for mange kilogram med meg, men slapp unna med å betale kr 400,-! Tusen takk til den snille dama i innsjekkinga hos SAS!

Nå er jeg hjemme hos familien igjen, og har nettopp spist hvitløksgabaguetter med reker fra Ravnkloa. Prøver også å få pakket ut litt, men de som kjenner meg, vet jo at det ikke er en av mine favorittgjøremål.

Siste blogginnlegg for denne gang

Da er det bare ei natt igjen i USA. Før jeg legger meg, kommer Inger Johanne og Mari og plukker meg opp for å dra på baren The Den i Cut Bank. Det kan jo bli riktig lenge til neste gang jeg setter mine ben i en westernbar!

De siste par dagene har vi jobbet med å sette opp en levegg på beitet som brukes rett etter kalvinga. Først boret Josh med en drill festet bak på Ford-traktoren. Deretter satte vi ned påler, og fylte etter med kompakt jord. Etter det var det bare å snekre i veg! Vi har også foret i Kevin, og også alle de andre dyra.

Det var litt trist å ta avskjed i dag. Håper jeg får visum!

Pakkinga går for såvidt greit. Jeg har jo lov til å ha med 2x23kg fra Canada til Norge, via Tyskland, men på flyet fra Gardermoen til Værnes har jeg bare lov til å ha med 1x20kg. Har prøvd å finne alternativ frakt for min andre koffert, men det ser ikke ut til å lykkes, så nå pakker jeg mer ut enn det jeg pakker i koffertene. Har også laget meg to dunger med klær om jeg ikke kommer tilbake. Den ene kan Butch og Doreen sende meg, og den andre kan kastes.

Uka her har vært veldig kald, nedtil -19C, og vind, så nå gleder jeg meg til å komme til det varme nord! Hører dere har is og heller varmere klima der oppe. Her spilles julesanger for fullt på radioen, men har enda ikke kommet i julestemning, håper hjemreisen kan endre det også!

Har ikke tidsforskjellen tatt helt knekken på meg, skal jeg være hyggelig om du kommer innom og ønsker meg velkommen hjem! ;)

Siden IAEA-medlemmer leser bloggen min også, vil jeg benytte anledningen til å takke for arbeidet de gjør, som gir ungdom som meg muligheten til å oppleve et slikt eventyr. Jeg har hatt et fantastisk opphold her hos familien Gillespie på Revolution Ranch i Montana, USA.

(På bildet: "Spøkelsesbyen" Kevin)

Ooops..

Etter å ha hatt en rimelig kjedelig uke forrige uke, trodde jeg med sikkerhet at denne uka skulle bli like kjedelig. Ting å gjøre dukker vel bare ikke opp? Eller? Det er vel akkurat det de gjør. I går var det bare Ted som kom ned til ranchen, for Josh skulle til Sweetgrass og hente korn. Jeg skulle akkurat til å fylle den blå pickupen med for da telefonen ringte. Det var Josh. Han hadde tippet lastebilen med 13 tonn med korn. Han hadde ikke skadet seg selv, men var vel ikke det man kaller høy i hatten. Jeg og Ted måtte kaste det vi hadde i hendene, kaste noen spader opp på lasteplanet, og kjøre til Sweetgrass. Etter en halvtimestid på vegen, var vi der. Lastebilen var rimelig bøyd, og hadde også punktert. Det med punkteringa hadde ikke Josh lagt merke til, så vår tur var jo da for gjeves. Vi kjørte hjem igjen, og Josh ringte Butch. Butch som er kjent for å ha veldig kort lunte, tok det hele med knusende ro. Vi var alle letta. Han sa at han skulle ringe Rimrock Colony, for å få låne en lastebil av dem. Eneste problemet med at Butch ofte benytter seg av kolonienes tjenester, er at Josh og Ted ikke har lov til å jobbe for andre enn Hutteritekolonien. Så derfor, som tidligere, måtte Butch si at jeg tippa lastebilen. Han måtte også si at jeg kjørte på en stor stein med den gule pickupen en gang. Vi fikk hjem tre firedeler av kornet, og i dag hentet Ted og Josh resten også.

Siden Josh og Ted stort sett har "hentet" korn, har jeg stort sett gjort all foringa. Foringa i Feedloten som jeg gjør hver morgen er jo en selvfølge. Det samme gjelder oksene som gå i the tower pasture. I går fikk de forresten ikke noe mat, for det hadde snødd så mye, og de var langt oppe på rim'en. I dag derimot, etter å ha lett etter dem i en halvtimes tid, fant jeg dem, og de fikk for igjen.

Foringa i Kevin tok jeg alene, og det er litt av en utfordring. Det er 194 kyr der, og alle skal ha for. De fores på bakken, når jeg spar det ut av pickupen. Det er i seg selv litt vanskelig å telle 200 kyr, og når jeg i tillegg måtte kjøre pickup, og lesse av for, sier det seg selv at jeg hadde mye å tenke på. Det er vel i og for seg umulig å kjøre og å stå på lasteplanet samtidig. Det løses ved å sette pickupen i et lavt gir, og holde seg fast! Det hele gikk faktisk knirkefritt, og jeg var rimelig fornøyd da jeg var ferdig.

Vi har også noen syke dyr å bekymre oss over. Jeg har jo allerede nevnt at vi var i Kevin og henta ei halt kvige. Hun ser ikke ut til å bli bedre, så vi behandlet henne på nytt igjen i dag. Utenom det er jeg litt bekymret for 146 som er en "replacement heifer", altså en hunkalv de skal ha igjen som avlsku. Hun spiser ikke noe særlig, men er utenom det helt frisk. Fikk Josh til å ta en titt på henne i dag, men han er enig med meg. Ellers la jeg merke til en okse i tower pasturet som kanskje halter litt. Jeg tror ikke det er noe alvrlig, og han blir ikke værre. Når Josh har tid skal han være med opp og se på ham, for Inger Johanne var sikker på at det var hovråte. Vi får se. Butch var mer bekymret over kornet egentlig!

Har også begynt å pakke så smått nå. Det er jo bare tre dager igjen. Begynner å glede meg til å komme hjem til jul nå, men samtidig er det trist å forlate Montana. Jeg liker de store, åpne slettene og roen opp her. Samtidig som at jeg får jobbe med dyr, og har en grei familie å bo hos.

Shipping

Alene hjemme framdeles. Litt kjedelig kanskje. Det er ikke så mye å gjøre vinterstid. Har skippet 30 kyr i dag da. Trodde jeg måtte gjøre det alene, men både Wayne, Ted og Josh dukka opp, så det ble da ei råd! Kjørte til Hillside Colony med ei levering til Tim i går, og på vegen dit, møtte jeg rundt 35 deer (et hjortedyr, ser ut som en blanding mellom hjort og rådyr egentlig). Smakte hutterite wine for første gang også, og det var vel på tide siden jeg har vært her i nesten et halv år. Den smakte egentlig vanlig hjemmelaget vin, bare en smule sterk...

Var i Cut Bank i forrigårs, gjorde unna flere ærend. Plukka opp en pick up-del i Shelby, casha skjekken min, kjøpte noen julegaver, forlenga førerkortet mitt etc.

Annenhver dag forer vi rundt 200 kyr i Kevin, og annenhver dag forer jeg de fem oksene som fortsatt står i the tower pasture. Kyrne kjenner igjen bilen, og når vi bruker hornet, kommer de løpende for å få mat. Det er vikig at alle får, og at vi teller at alle er der. Beitet i Kevin er fryktelig stort, så noen ganger bruker vi ganske lang tid på å finne alle sammen. I forrigårs var det en yearling (ettåring) som var blitt halt, som vi måtte hente. Vi fikk heldigvis lånt Waynes pick up og hestehenger, og fått henne hjem.

Har ikke så mye å blogge egentlig. Når det er lite å gjøre, og jeg bare sitter inne, er det jo ikke så mye å blogge om. Skal vel begynne å pakke snart. Det er ikke akkurat noe jeg gleder meg til! Har også et lite "problem" siden jeg fra Oslo til Trondheim bare har lov til å ha med meg 25 kg hjem, mens jeg fra Canada til Tyskland, og Tyskland til Norge har lov til å ha med meg det dobbelte. 40 kr per kilo i overvekt blir det fra Oslo til Trondheim, så vi får se hva jeg finner ut.

The final countdown

Ja, nå er det ikke lenge til jeg reiser fra Revolution Ranch her i Montana. I skrivende stund, har jeg 8 dager igjen på ranchen. Det begynner å bli veldig kaldt, 9F som tilsvarer ca -12 C, i tillegg til at det selvfølgelig er mye vind, det er jo tross alt Montana. Selv om det egentlig er veldig ufyselig å jobbe utendørs nå, har jeg ikke veldig lyst til å reise hjem. Jeg hadde garantert hatt det, om jeg hadde visst at jeg skulle tilbake om en måneds tid, men jeg har ikke fått noe svar fra immigrasjonskontoret enda.

Dagene går med til foring. Alle dyra må ha korn i tillegg til høy, og det tar ganske lang tid. Butch og Doreen har reist til Wisconsin for å være sammen med barn og barnebarn i førjulstida, så jeg tar meg også av forleveringene til koloniene.

Har en del ærend jeg må gjøre unna før jeg drar hjem, så slike ting prøver jeg også å få gjort unna. I tillegg renner jeg på postkontoret hver dag for å se om jeg har fått svar på visasøknaden.

Fresno, LA, Mexico og Las Vegas

Da er vi tilbake fra vår innholdsrike ferie, og jeg skal prøve å få med hovedpunktene fra hver dag etter solskinnsdagen sammen med Jessica i San Francisco:

Lørdag 24. november fikk vi sitte på til Jessica og søstra hennes til Fresno, hvor de bor. Kjøreturen tok fire timer, og da vi var framme, var det tid for å freshe seg opp til en kveld ut på byen. Vi dro først til en fotballbar, hvor vi spiste pizza og drakk øl. Den baren har spesialisert seg på øl, og har mange, mange forskjellige typer fra hele verden. Når du har drukket 50 forskjellige typer, får du en metallplate på veggen der, faktisk. Jeg drakk Framboise Lambic fra Belgia, den smakte bringebær, og jeg likte den godt! Etter middag dro vil til Campus på CSU Fresno. Det var egentlig slik jeg forestilte meg et Universitetscampus! Kvelden ute i Freso var også morsom, og Inger Johanne avslutta kvelden i boblebadet i hagen sammen med et par gutter..

Søndag 25. november måtte vi stå opp tidlig for å ta buss fra Fresno til Los Angeles. Det tok lang tid, og da vi kom til LA Unit Station, måtte vi ta enda en buss til LAX. Stor flyplass, vi hadde mye bagasje, og vi var ikke helt sikre på hvor vi skulle. Tok Disney-bussen til hotellet vårt i Anaheim, LA. Reisedag, kort og godt.

Mandag 26. november var vi i Disneyland. En dag jeg hadde gledet meg til lenge! Det var mye artig å se, men det var også en del som skuffet. Av morsomme ting kan jeg nevne Pirates of the Carribbean, Indiana Jones, Snøhvit og Peter Pan. Vi gikk rundt i parken og prøvde de fleste turene vi kom over. Sto over noen, som f.eks. Finding Nemo, fordi det var 45 minutter med kø. Vi er ikke så veldig glade i køer, og kan absolutt ikke tenke oss å besøke Disneyland i høysesongen! Vi var litt skuffet over at parken ikke krydde av Disneyfigurer som vaset rundt. Det hadde jeg både håpet og drodd at det skulle være. Det hele fikk på en måte et kommerst preg. Selv om karakterene ikke gikk rundt i parken, fikk vi møtt noen av de. Blant annet fikk vi møte Langbein, Mikke Mus og Kaptein Jack Sparrow. (Nei, det var nok ikke Johnny Depp...) Dagen i Disneyland var en lang dag, men vi fikk sett veldig mye fint, og det hele var veldig eventyrisk!

Tirsdag 27. november dro vi til Mexico av alle ting. Hadde hørt en del om Mexico på forhånd, og var forberedt på at de var veldig fattige, selv om det var rett over grensa fra USA. Jeg ble positivt overrasket over forholdene, men mye av grunnen kan være fordi vi holdt oss i hovedgata i Tijuana av sikkerhetsmessige grunner. Vi var veldig glade for at vi fikk dratt til Tijuana, for vi hadde egentlig slått det fra oss siden bilen brøt sammen. Fikk shoppet en del i Mexico, og mot alle odds, viste det seg at jeg var en habil pruter. Da vi kom hjem fra Mexico vekslet vi 20 dollar til quartere og vasket klær. Som vanlig var vi også ute og spiste. Denne kvelden prøvde vi også ut flere av de spennende drinkene de hadde. Ble også kjent med de trivelige guttene som jobbet i resepsjonen på hotellet.

Onsdag 28. november var kanskje den beste dagen i hele ferien. Vi fikk besøke Universal Studios i Hollywood. Vanskelig å beskrive alt vi fikk oppleve, jeg kan egentlig bare si at den må besøkes! (Du kan eventuelt besøke den i Florida). Det første vi gjorde da vi ankom Universal Studios (som faktisk har bystatus) var å få en tour rundt på settet. Veldig morsomt å få se hvor alle de store filemene blir spilt inn. Da vi var der, var det Adam Sandlers nye film som ble spilt inn. Vi reiste gjennom Jurassic Park og Mumien, og fikk se hvordan de simulerer en flodbølge, jordskjelv på t-banen, en bil som eksploderer og mye mer. I Universal Studios fikk vi faktisk møte karakterer også! Svampe Bob, Diego, Spiderman, The Simpsons og Dracula var noen av dem. Besøket var helt supert, men det var ikke slutt med det! Etter Universal Studios, tok vi turen til Hollywood hvor vi gikk på The Walk of Fame, og fikk sett mange kjente byggninger. Vi var også en svipptur innom Beverly Hills. Kan også tilføye at jeg ble "oppdaget" i LA. Vi møtte noen unge rappere som prøvde å selge skivene sine, og det endte med at han dro meg nedover gata for å vise meg fram til alle vennene sine. Ikke for skuespillertallent, eller for noen sangstemme, men for å flexe muskler. De var veldig imponerte over biceps, og spesielt triceps. Fryktelig flaut egentlig, men litt gøy også. Det var jo tross alt på Hollywood Walk of Fame!

Torsdag 29. november tok vi taxi til Anaheim Trainstation. Derfra tok vi tog til LA, hvor vi derfra tok buss til Las Vegas. Turen var fryktelig lang syntes vi, grunnen var nok at vi begynte å bli rimelig lei av offentlig transport. Det å komme til Vegas var som å komme inn i filmens verden. Der var også mange bygninger, kjent fra filmer, og masse lys! Vi skjekket inn på Tropicana Hotel, og dro på Hard Rock Cafe og Hotell. Vi var i seng klokken seks den morgenen.

Fredag 30. november sov vi ganske mye. Vi sto opp, spiste Lasagne til frokost rundt fire, gikk og la oss igjen, før vi sto opp og kjøpte billetter til Thunder from Down Under. (Se linken http://www.thunderfromdownunder.com/ !!!) Sov litt, og dro på Thunder from Down Under, et ubeskrivelig strippeshov, framført av kjekke karer som høyst sannsynlig er homofile... Da vi kom tilbake, og skulle begi oss ut på Las Vegas natteliv, oppdaget vi at kontoene våre var tomme. Det ble en brå slutt på ferien, og vi gikk og la oss.

Lørdag 1. desember måtte vi sjekke ut av hotellrommet vårt. Vi hadde jo ikke mer penger til å forlenge det. At vi ikke hadde penger er ikke helt sant da. Vi hadde penger, på andre kontoer, men siden det var helg, fikk vi ikke overført noe). Vi vandret The Strip opp og ned flere ganger den lørdagen, og frokost, lunsj og middag besto av en liten pose mandler som vi delte broderlig. Heldig vis har vi Inger Johannes sjarm med oss. Den førte oss til Jonathan, som heller ikke hadde så mye penger. Han kjøpte likevel to pølser til oss, så vi overlevde den dagen fint! Siden vi bare gikk rundt i Vegas, fikk vi sett mye, blant annet statuer som beveger seg, og et flott vannshow! I lommeboka hadde vi ca 20 dollar som vi hadde planlagt å bruke på taxi til flyplassen søndag. Heldigvis kostet taxien bare 10 dollar, så da vi ankom flyplassen lørdag kveld, hadde vi fortsatt 10 dollar igjen.

Søndag 2. desember var hjemreisedag. Vi våknet rimelig sultne etter en natt på flyplassen, og kunne begynne tilbaketuren til Montana. På det første flyet, som gikk til Seattle (Washington), fikk vi servert to kjekser hver, og vann. Godt med mat igjen! Vi behøvde heldigvis ikke vente lenge på flyet som skulle frakte oss fra Seattle til Great Falls. Vel framme i Great Falls (som er to timer unna Kevin hvor jeg bor), måtte vi likevel vente et par timer på Josh som skulle hente oss. Han måtte som vanlig på søndagsskole først. Da han endelig kom, hadde han med seg hutteriteboller, og det hjalp på humøret. Vi kjørte hjem til Kevin for å spise litt mer, og for å fylle bensin. Jeg hadde fortsatt ikke fått penger på kontoen min, så jeg fylte bensin på ranchen. Etterpå kjørte vi Josh og Pete hjem, og jeg tok turen opp til Hibbs med Inger Johanne. Jeg fikk overnatte der, så jeg slapp å kjøre hele vegen hjem igjen.

Mandag 3. desember våknet jeg i Thereses gamle seng hos Hibbs. Hadde en trivelig morgenstund med Wayne som laget kakao til meg, før jeg tok turen tilbake til Kevin for den første arbeidsdagen etter ferien. Gikk gjennom nye foringsrutiner sammen med Butch, og kjørte en del traktor. Var også hos Arni i Glacier Colony med for. Nå er det vintertid her, og da er Josh her fra kl 12 og utover, så jeg slipper å jobbe alene. Har ikke fått noe svar angående visumet mitt enda, og det gjør at jeg ikke sitter med en positiv følelse. Gleder meg til å komme hjem til jul, men om jeg ikke får opphold, har jeg ikke veldig lyst til å dra hjem akkurat nå. Det hadde vært så kjekt å få vite det! For det første liker jeg ikke avskjeder, og nå må jeg kanskje gjøre det to ganger! For det andre må jeg jo pakke med meg alt jeg har her når jeg drar hjem!

San Francisco

At bilen gikk i stykker, og at alle planene ble omgjort, har stort sett gitt oss fordeler. I dag tok Jessica, som vi bor hos, oss med på sightseeing i San Francisco. Reisen tok mellom en og to timer, med tog, buss og t-bane og bil. Vi fikk sett mye av San Francisco, blant annet Golden Gate, China Town, The Bush Man og mye annet. Vi kjørte også The Cable Car, noe som var litt av en opplevelse. Skal du til San Francisco, er det et "must"!

Vi besøkte også Hard Rock Cafe, slik at jeg fikk enda et shotteglass til samlingen min. Lunsjen tok vi på en litt finere sjømat-restaurant, hvor Inger Johanne spiste varm sjødyrsalat, Jessica hadde crabcakes, og jeg spiste ørrett. Til dessert var det is. Sånn is som jeg hadde i Minneapolis St. Paul, Berry, berry, berry good!

I China Town kjøpte vi også en stor bag, for siden vi måtte kvitte oss med bilen, fikk vi veldig mye pikkpakk å dra på. Vi har vært et morsomt syn på diverse skysstasjoner kan jeg fortelle. I morgen skal vi teste den nye løsningen, da vi drar til Fresno hvor Jessica egentlig bor.