Kallispel

Det ble nok ikke noe Montana-forerkort paa meg paa fredag nei. Hadde vel kanskje ikke forventa det heller, i dette byraakratiske landet. Baade jeg og Inger Johanne provde lykken paa fredag. Vi hadde med alt av papirer som vi har faatt saa langt, og fodselsattesten, paa engelsk, som vi fikk beskjed om fra IAEA. Dama syntes ikke at norsk forerkort, pass og fodselsattest holdt som legitimasjon (bankkort faar man i allefall ikke bruke som legitimasjon her), og jeg kunne dessuten ikke bevise at jeg bodde her. Jeg maatte ha en konvolutt med den fysiske adressen hit. Jeg hadde nemlig et brev, med det var jo selvfolgelig adressert til postboks, siden det vanligvis er der folk faar posten sin naar de har postboksadresse... Vi fikk beskjed om aa komme tilbake paa mandag, men det ser ikke ut til at jeg har tid til det enda, saa jeg faar vel bare smoere meg med mer taalmodighet.

Fredag kveld var jeg bare hjemme og slappa av. Ganske godt egentli. Lordag morgen matte jeg staa opp, fordi Inger Johanne skulle komme og hente meg, og vi skulle kjore til Kallispel paa Rodeo. Vi fikk laane Anders (som har vaert trainee for noen aar siden, og naa er paa ferie hos Icenoggles) sin bil, fordi han skulle reise hjem paa lordag, og forsikringa varte til sondag. Vi kjorte gjennom Glacier National Park, som var dekket av royk. Parken minte veldig om Norge; hoye fjell, vann som rant, mange grantraer og loevtraer. Det hadde vaert saa skjont om det ikke hadde staatt i brann.

Rodeoen var bra, men baade jeg og Inger Johanne begynner aa bli fryktelig lei av rodeoklovner. Eller kanskje klovner generelt. Fryktelig humor, og jeg forstaar ikke hva de har aa gjoere paa en rodeo. Vi traff ogsaa paa Therese og hennes venninne, Therese, i Kallespel. Vi shoppa litt, og spise middag paa Applebees foer vi kjorte hjem igjen ved 23-tiden. I 2-tiden stoppa vi paa bensinstasjonen i Browning, etter hoylytte protester fra min side. Browning er nemlig ikke et sted for unge, hvite piker. Browning er en indianerby med mye dop, alkohol, vold, og drap. Vi fikk handlet oss kaffe, kakao og noe aa bite i, og kjoerte videre. Det var da ikke noe aa vaere redd for Marit! Jeg maatte innromme det. Men naar de "alle" sier at vi ikke maa dra til Browning, har jeg jo ikke saa veldig lyst til aa utfordre skjebnen.

Vi var vel i seng rundt halv fire, og var fornoyd med valget om aa kjoere hjem igjen, i stedet for aa overnatte i bilen som Therese og Therese gjorde. Dagen etterpaa kunne vi jo staa opp og ta en god og varm dusj.

Vi laante 4-hjulingene, og jeg tok Inger Johanne med opp paa rim'en. Det hadde vil en fotosession, og kjoerte ned igjen. Vi saa Stallgjengen (The Saddle Club) paa tv, og repsisen av Top Model USA 2005, eller var det 2006. Ikke saa veldig givende med andre ord. Jeg laga pasta-middag, og vi kjorte til Cut Bank for aa dra paa kino. Det gikk ingen filmer paa et tidspunkt som passet oss, saa vi endte i stedet opp i en lokal bar i Shelby med hyggelige mennesker.

Ikke saa alt for travel helg, men veldig behagelig. Neste helg har vi tenkt oss paa noen heller tvilsomme konkurranser i Sweet Grass som Tim paa Hillside fortalte meg om. Det kan bli veldig interessant...