Montana State Fair

Fredag sov jeg til kl 8 foer jeg sto opp og begynte morgenstellet. Jeg kom ikke langt foer det rullet en gul skolebuss inn paa gaardsplassen. Det var 5 hutteritesgutter som skulle skifte olje paa traktoren. Traktoren var ikke der, for den er paa verksted, og det visste Josh (en av de) siden det var han som hadde bestilt verksted for den. Saa spurte de om jeg hadde sjekket olje paa bilen, og det hadde jeg jo ikke. De gjorde ikke noe videre med det, men sa plutselig at de maatte gaa og jobbe, saa dro de. Litt tynn unnskyldning for aa se meg synes jeg, men sjarmerende da! Det kom forresten to biler til den morgenen. Godt gjort, siden det er ytterst sjelden at det kommer biler hit.

Etter at jeg hadde gjort det jeg skulle gjoere, gikk jeg inn, og Kent hadde staatt opp. Vi dro til Glacier Colony med for, og deretter tok han meg med paa lunsj.

Therese og Inger Johanne kom om henta meg i 4-tida, og vi kjoerte av sted til Great Falls. Vi moette familien min paa Fairet, og fikk sitte paa VIP-tribunen under Rodeoen. Fikk snakket med mange interessante folk, bla. en europamester i bullriding, og vi fikk gratis oel. Overnattinga gikk ikke akkurat som planlagt, fordi Carrie avbestilte rommet av en eller annen merkelig grunn, saa vi sto der uten rom i en fullbooka by. Therese fikk sove paa en madrass paa gulvet til Butch og Doreen, og jeg og Inger Johanne delte en senga til Jack, fordi han var hjemme akkurat den natta. Dagen etter var det foerste vi gjorde aa proeve og finne et rom, Etter god hjelp fra resepsjonisten, fikk vi et rom, og oppholdet var redda, og vi kunne dra tilbake til Fairet. Vi fikk med oss de siste to utropene av auksjonen, noe som var veldig synd. Vi var der hele dagen, og da kvelden kom, moette vi Francis, to av hans kompiser, og Thomas fra Sverige. Planen var at vi skulle ut, men det var bare Thomas, Brad og jeg som var gamle nok til aa komme inn, siden aldersgrensa er 21 aar. Vi dro da til butikken og kjopte oel, og festlokalet ble platten paa Dodgen til Francis. En rar maate aa feste paa, og det foltes som vi var 15 igjen, men det er visst ganske vanlig her!

Sondag kjoerte jeg Kent til flyplassen, og etter litt shopping kjoerte jeg selv hjem. Jeg vet ikke hvordan det er mulig, men jeg har kjoert meg bort i Cut Bank, og ikke i Great Falls!

I dag da jeg skulle fore dyra, fant jeg den lille kalven doed. Trist, men ikke uventa. Mora er tynn, og han er kanskje halve storrelsen av de gjevngamle kalvene, saa sjangsene hans var smaa. Jeg maatte ta han med til hullet hvor de har doede kropper, og overaskende nok greide jeg det uten aa felle en taare. Jeg har nesten faatt et steinhjerte i dette landet tror jeg.

Har ogsaa fikset gjerder, men jeg har vaert syk et par dager, saa jeg er glad de ikke kjorer meg saa hardt. Haaper jeg faar sove i natt, for naa er jeg sliten.

(Paa bildet; Kent er dommer).