Twin Cities Gay Men's Chorus

Det har ikke skjedd så veldig mye jeg trenger å blogge om dfe siste dagene. Kent har vært på jobb hver dag, og jeg har vært her, foran PC-en. Mandag da han kom hjem, dro vi på meksikansk restaurant. Etterpå så vi film. Tirsdag da Kent kom hjem, ble jeg med på korøvelse til Twin Cities Gay Men's Chorus (http://www.tcgmc.org/). De er utrolig flinke, og jeg er glad jeg kan filme med fotoapperatet mitt. Etter øvelsen på tre timer, dro vi til en bar på andre sida av gata. Det ble en hyggelig kveld.

I kveld er det kvelden over alle kvelder, Halloween, og jeg skal være "The black widow", Den sorte enke på norsk. Kostymet er klart, og når Kent kommer fra jobb, skal vi ut og spise, og deretter et sted for å bli sminket. Etterpå skal det nok lades opp med stearinlys og skrekkfilm, noe jeg ikke er så fryktelig begeistret for, før vi skal ut på The Saloon.

Minneapolis - St. Paul

Fredag sto jeg opp klokken sju som vanlig, bare en liten aning mer stresset enn på en vanlig dag. Jeg hadde en del jeg skulle gjøre før jeg skulle sitte på flyet til Minneapolis - St. Paul klokken to. Etter å ha foret, kjørt litt traktor, spist frokost, skiftet på senga og pakket, dro jeg endelig av gårde klokken ti. Jeg måtte også innom postkontoret i Kevin for å poste et brev, og innom Pamida i Shelby for å kjøpe kontankort til CrapFonen min. Flyplassen i Great Falls var liten og enkel å finne fram på. Det ble litt værre da jeg landet i Minneapolis St. Paul. Det er første flyplassen jeg har vært på hvor du må ta tog for å få bagasjen. Toget går hvert tredje minutt, så det er ikke noe problem. Det var bare litt skummelt å sette seg på et tog når jeg ikke visste hvor jeg skulle. Tok jo ikke tog på Heathrow en gang!

Kent kom og møtte meg på flyplassen, og vi venta over en time på bagasjen. Det gjorde ikke så mye, jeg skulle jo ikke rekke flere fly. Dessuten traff vi kjent folk fra Cut Bank, og Kent traff en kar fra koret sitt på flyplassen også. Etter at jeg endelig fikk se min beige koffert, dro vi hjem til Kent og jeg fikk møte noen av de fem samboerne hans. Etter å ha satt fra meg kofferten og skifta om, tok han meg med til Red Lobster. Vi bestilte en meny hvor vi kunne spise så mye reker og scampi som vi ville. Skulle kanskje ikke gjort det. Jeg var mett i to dager etterpå! Etter Red Lobster, dro vi ut på The Saloon, som er en stor homsebar her i Minneapolis. Kommer nok ikke til å glemme det med det første. Jeg har jo klaget en del på at amerikanske gutter ikke er kjekke, men her stemmer ikke det altså. Det er bare litt synd at de er homofile. Det første som møtte meg inne i The Saloon, var kjekke gutter i string som danset på bardisken. Ikke nok med det, de hadde et dusjkabinett stående likeved også, og der var det andre former for "kunst" som foregikk senere på kvelden. Etter en times tid på Saloonen, dro vi til et annet utested, som ikke var all verden å skryte av.

Dagen etter, lørdag, tok Kent meg med til Mall of America. Jeg hadde gleda meg ganske mye til det besøket, men må innrømme at jeg ble veldig skuffa. Visst var kjøpesenteret stort, siden det er det nest største i Nord-Amerika, men ikke så stort som jeg hadde "frykta". Hadde også forventet en haug med store butikker, men butikkene som var å finne var bare crap! Typisk Amerika egentlig, hehe... De hadde til og med en egen butikk for oksygen med smak... Lunsjen hadde vi på IKEA, for siden Kent har bodd i Sverige, er han veldig fan av kjøttbullor. Fikk litt hjemmelengsel på IKEA, alt er jo som i Norge, og kjøttboller med poteter, brunsaus og tyttebærsyltetøy gjør ikke saken bedre. De solgte til og med Ballerina der, det måtte jeg selvfølgelig ha. Tilbake på Mall of America, kjøpte jeg den beste isen jeg har smakt tror jeg, i allefall den mektigste. De lager den selv, mens du ser på, og de putter det du vil inni isen. Jeg hadde en stor is med oreo. Etterpå dro vi på kostymeshopping for halloween, og jeg skal være "Den sorte enke" på den store dagen. På kvelden dro vi på The Saloon igjen, og var ikke hjemme før klokken tre. Amerikanerne starter Halloweenfeiringa i god tid før den 31., og lørdag var det veldig mange som var utkledd. Fryktelig mange gode ideer, folk er så kreative!

Søndag skulle vi slappe av, og sto ikke opp før i tolvtida. Vi dro direkte på lunsj på The Olive Garden. Var fortsatt litt mett etter rekene fredag, men to måltider om dagen må jeg da prøve å få ned. Vi dro til en instrumentbutikk etterpå, og Kent spilte piano for meg. Han er veldig flink, og jeg gleder meg til han skal spille klarinett for meg i dag. Etterpå leide vi filmer, The Ghost Whisper og Hannibal Rising. De så vi sent i går kveld, etter å ha vært og kjøpt oss is. Jeg spiste is med eplepaismak, og oreo. Kjøpte bursdagskakesmak til å ta med hjem. De har utrolig god is, som de lager selv, der også. Det er ikke smaker som vi er vant med her hjemme i Norge, men de har ordetlig kake og pai og lignende i isen. Mmm!

Nå er jeg hjemme alene, eller hvem vet, det er jo tross alt fem gutter til som bor her. Kent er på jobb, og jeg har hele dagen foran meg. I kveld skal vi på Cafe Latte tror jeg. Josh er imponert over at jeg har ett til to måltider om dagen her, stor forskjell fra ranchen i Montana.

Hjemme alene 2

Sitter her, hjemme alene, og hører vinden ule utenfor. Mange lyder i traileren, litt skummelt egentlig.. Det er rart med det. Når lyset kommer på er det jo plutselig ikke skummelt lenger. Josh dro hjem da filmen vi så begynte å bli litt skummel, veldig snilt gjort. -Men han er jo hutterite, så han måtte jo hjem da søsteren ringte klokken elleve, hehe.

I går var dagen da jeg gjorde mye forskjellig. Foret dyra, som jeg gjør hver dag, fraktet vann, kjørte ut salt og mineraler i bryer, fjernet noen påler på et beite, telte kyr og kalver, og annet som måtte gjøres. Bildet viser at jeg virkelig får jobbet fysisk. Slike bryer løfter jeg opp og ned av pick upen, slår påler i jorda så kyrne ikke skal velte dem, og lemper sekker med salt og mineraler.

I dag har jeg kjørt mye traktor. Butch ville at jeg skulle flytte rundt 30 høyballer som Wayne hadde satt feil veg. Det gikk fint. 3 i høyden greide jeg faktisk! Utenom det har jeg rullet sammen rundt 10 hageslanger, virkelig moro! hehe.. Jeg liker best å kjøre traktor, faktisk. Det trodde jeg aldri at jeg skulle si! -Men så har CASEn CD-spiller også da!

I morgen er jeg fortsatt hjemme alene, og jeg har dat fått en del oppgaver. Det er meldt snø, så om det er like mye vindt som det har vært i dag i tillegg, må jeg kanskje flytte bortimot 200 kyr. De bruker ikke en gang vinterdekk her, så det kan bli en utfordring når jeg kjører rundt på beitene. Vi får se i morgen! Nå er det natt her, enten jeg vil eller ikke!

Northern International Livestock Exposition

Lenge siden sist blogg nå. Jeg har vært på "The NILE" i Billings en uke, og kom hjem først i går. Vi dro nedover forrige søndag, dagen etter Butchs bursdag. Som vanlig gikk alt tregt, og da vi kom fram etter seks timers kjøretur med et stort lass som inneholdt blant annet 12 kalver, to "klipping shoots", sikkert 60 kanner og bokser med forskjellig stylingprodukter, klær for en uke, og mye mer, var det blitt mørkt. Vi måtte finne fram til hvor kalvene skulle være om natta, og de måtte ha for og vann. Det hadde vært mye lettere i lyset, det skal sies.

Mandag var ganske rolig. Vi fraktet alt utstyret inn i låven, og vasket og tørket alle 8 kalvene som skulle være med på show eller salg. Det første salget, salget av rasen Shortjorn, skulle være på tirsdag, så tirsdag var vi opptatt med å gjøre vår lille Shorthorn klar. Jeff kom også på tirsdag, og fikk trimma litt med barbermaskina på lille Shorty som jeg kalte ham.

Hver dag gjorde vi kalvene klare ved å vaske, tørke, kamme og så videre. Dette for at kalvene står innendørs på dagtid for at folk skal kunne se dem. Poenget er jo at de skal selges mot slutten av The NILE. Det var stort sett Clayton, Rocky og jeg som gjorde dette. I tillegg til Butch & Doreen, og Jack & Laurie, som eide dyrene vi jobba med. I tillegg tok Jeff seg av jobben med trimminga av pelsen. Han er veldig flink, og Doreen som forstår seg mye mer på slikt enn meg, var veldig takknemmelig for at han ville trimme kalvene hennes. Onsdag kveld var jeg på Texas Roadhouse med Jeff. Det var en skikkelig Amerikansk restaurant hvor man får bestemme akkurat hvilken stek man vil ha selv, og man kaster pianøttskall på gulvet! Selv om jeg spiser kjøtt mange ganger om dagen, bestiller jeg ikke det når jeg er ute. Jeg foretrekker fortsatt grønnsaker eller fisk, men lysten på kjøtt kommer vel etter hvert.

Torsdag var showet for de 6 Club Calvene vi hadde med oss. Butch og Doreen er veldig godt kjent innen Showcattle her i Montana, og i fjor vant de både Grand og Reserve Champion som tilsvarer første og andre premie, men i år ble vi totalt begravet. Dagen var hektisk, for man skal nemmelig ha mye "stæsj" på kalvene før de showes. De har noe hvitt på bena som de kaller "glue" som får pelsen til å stå. Siden dette gjør bena hvite, sprayer de svar maling over. Dette vaskes av med noe som heter "Hocuspocus". I was amazed!

Fredag var det salg av Club Calvene, og i motsetning til showet gikk det veldig bra. Folk betaler gjerne mye for gode kalver fra Gillespie Showcattle. Inger Johanne og Therese kom også på fredag, og vi dro på Rodeo. Det var en bra rodeo. Kanskje fordi rodeoklovenen ikke sa så mye. . Etterpå dro vi sammen med Jeff til utestedet Wild West. Siden jeg nå har blitt ganske ram på ølflaska, drakk jeg litt for mye igjen. Kvelden var likevel vellykka, og etter at Therese hadde chattet litt med noen politibetjenter for å finne vegen tilbake til hotellet, var vi i seng i tre-tida. Butch voknet ikke en gang, da Inger Johanne og jeg kom fnisende inn på hotellrommet, og Theres kom til slutt med en stor luftmadrass.

Lørdag var det bare vår lille Anguskalv igjen, så de trengte ikke mye hjelp til å gjøre ham klar. Inger Johanne, Therese og jeg tilbragte derfor stordelen av lørdag på "Big R", som er en butikk hvor de har det meste innen landbruk. Det er helt utrolig hvor mye billigere ting er her enn i Norge. Jeg kommer til å komme hjem med mange jeans! På kvelden dro vi på rodeo igjen. Denne gangen tok vi det litt roligere etterpå, og tok en jentekveld på Applebees i stedet. Vi slo mye av Thereses immitasjoner av Bob, som var en stakkar vi møtte kvelden før. Vi hadde til og med en veldig hyggelig kelner. Butch og Doreen dro hjem igjen lørdag, så vi hadde hele motellrommet for oss selv den siste natta.

Dagen etter fikk vi svidd av litt mer cash på to Big R-butikker. Det holdt jo ikke med de to i Billings, vi måtte også innom den i Great Falls. Therese hadde det travelt med å komme seg hjem, så turen gikk fort i 90 MPH. Da jeg var hjemme i sjutida var Josh der, så jeg hjalp ham med litt foring før vi kjørte vann til et beite i nord. Jeg var ikke i seng før i tolvtida, ganske sliten etter ei hektisk uke på det førtiende NILE i Billings.

Dette var en veldig kort oppsummering av ei innholdsrik uke med mange nye erfaringer. Noe jeg ikke har nevnt er Maudri, en jente fra Sør-Afrika som jeg traff. Hun er trainee i Montana slik som oss, så det var litt gøy!

Nå er det bare fire dager til jeg skal besøke Kent i Minneapolis St. Paul, deretter er det mer ferie, og vips så er jeg hjemme igjen, og et halv år i Montana er over...

Solbrent av oktobersola

Nå er jeg virkelig sliten. I to dager nå har vi flyttet kyr. Jack og Jonna har vært her sammen med oss, og det har vært kjempehyggelig, og til stor hjelp. I går flyttet vi rundt 150 kyr, kalver og okser ned fra et beite tre-fire km her i fra. Kalvene skulle ha en sprøyte hver. Dette tar langt tid. Først må de jo fraktes ned, og det trenger jo ikke å gå problemfritt. Heldigvis gjorde det det denne gangen! Siden det var så mange på en gang, måtte de deles inn i flere puljer. Deretter måtte vi separere kyr fra kalver. Etter å ha fått kalvene for seg selv, bragte Jack og jeg dem to og to til "shooten" hvor Butch satte sprøyter. Etterpå måtte de tilbake til beitet. Jeg slapp unna den biten, for jeg måtte frakte en lastebil med vann til et annet beite.

I dag morrest var vi oppe på beitet hvor jeg bringer vann. Vi skulle ha 9 par med oss der i fra. Dette er kanskje vanskeligere, selv om de bare er rundt 40 tilsammen. Man er i et stort beite, og skal ha noen få med deg hjem! Det var egentlig bare 9 kalver vi trengte, men det er lettere å få de med seg hvis vi sorterer ut mødrene deres også. Dette tok ganske lang tid, og vi var tilbake til lunsj klokken tre. En halv time senere var vi på veien igjen. Vi skulle hente alle kyrne i Ethridge. Dette gikk heldigvis fint, og vi rakk akkurat å bli ferdige før det ble for mørkt.

Etter så mange timer på firhjulingen har jeg fått godt med farge i ansiketet. Spesielt i går. Jeg er rett og slett solbrent! Trodde ikke jeg kunne bli det i oktober jeg.

Vi har hatt mye besøk denne uka, hver kveld faktisk. Mandag var Jeff her, tirsdag var Jeff her med kona si, og onsdag til i morgen, fredag, er Jack og dattera hans på 4år, Jonna her. Søndag drar vi til Billings til "The NILE", og kommer ikke tilbake før søndagen etter. Helga deretter, pluss halve påfølgende uke, skal jeg besøke Kent i Mineapolis St. Paul, så det kan tenkes at jeg ikke får blogga like mye i tida framover. Skriv gjerne kommentarer med spørsmål eller noe, forresten!

En ting til! Nå går kjøttspisinga virkelig unna. Er fortsatt litt forsiktig, og det smaker fortsatt ikke godt, men jeg spiser kjøtt minst en gang om dagen nå..

The NILE naermer seg med stormskritt

Før Inger Johanne kjørte Therese og meg tilbake til Cut Bank igjen, dro Inger Johanne og jeg ut for å skjekke noen kyr. Gøy å gjøre det på "gammel måten" som hos Icenoggles. Vi sala på Doc og Baylie, og red av sted mot Canada-grensa. Dyra så greie ut, sola skinte, og vi hadde en fin tur. Det er ganske forskjellig å ri vestern fra å ri engelsk som jeg er vant med, så Inger Johanne fungerte mer som en ridelærer på turen. I dag, 2 dager senere, er jeg fortsatt fryktelig stiv i baken..

Inger Johanne satte meg av på Revolution Ranch, og Josh hjalp meg å skifte dekk på bilen. Fryktelig irriterende å ikke greie det selv, siden jeg har gjort det mange, mange ganger i Norge. Josh fikk ikke av dekselet med en gang han heller, og det hjalp litt. Ikke fikk han til å bruke den som løfter opp bilen heller, så jeg følte meg litt unnskyldt. Etter at dekket var fikset, kjørte jeg til Shelby på reservedekket mitt i 40 MPH. Thomas bor i Shelby, og han reiser hjem i dag, så vi ville si hadet bra til ham før han dro. Jeg kom til Shelby da de andre var klare til å bestille dessert, så middagen min ble Indian bread med sjokoladesaus og vaniljeis. Vi hadde det veldig gøy, og vi syntes alle (Therese, Inger Johanne og jeg) at det er trist at han vil hjem.

I går stelte jeg sirka ti kalver, og var ferdig i sjutiden. Jeff, som er Joes bror, kom for å trimme håret på kalvene vil skal ha med til The NILE (http://www.thenile.org/) på søndag. Han kommer også i dag, hvert øyeblikk vil jeg tro. Jeg har gjort klart tre kalver for ham. De står og skinner ned ved Feed Lot-en. Når han kommer, skal jeg gjøre tre til klare, så har han virkelig noe å jobbe med utover kvelden!

Forkjøla

Nå begynner jeg virkelig å bli lei av å være forkjøla. Det er dessuten kaldt og vått her, og det hjelper ikke akkruat når jeg er ute hele dagen. Fredag hadde jeg tenkt å spre frau, siden det ikke er så tungt, og jeg er ganske slapp. Men neida, det begynte å regne, så det gikk ikke. Josh kom ned til ranchen, for hutteritene har som sagt ikke så mye å gjøre vinterstid. Vi dro til Ethridge for å tømme lastebilen for skrot igjen. Vi kom ikke så veldig langt da, kanskje et par miles, så stoppa bilen. Etter mye fram og tilbake, fikk vi tømt bilen på dynga i Shelby. Det er forresten kjekt å være tett i nesa når man er på ei søppeldynge... Full av gjørme måtte jeg også innom forsikrigsselskapet og banken. Følte meg virkelig fresh! Iskald var jeg også, tross ullundertøy og vindtett jakke.

Helga skulle brukes til å slappe av, og lade opp til neste uke med arbeid. Inger Johanne måtte være hjemme fordi Bill og Georgia er bortreist, så jeg og Therese skulle være hos henne. Inger Johanne og Therese hadde vært i Cut Bank, så jeg skulle kjøre min bil og møte dem ved Del Bonita, slik at jeg slapp å kjøre gjennom snøen i Rockey Mountains med min bil. Jeg kom helt til Halversen RD, som er sirka fem miles fra ranchen. Jeg hadde punktert, og da jeg fikk stoppa, var dekket slitt helt ned til felgen. Jeg var en smule oppgitt, for det var mørkt og kaldt ute, og jeg var "in the middle of nowhere" og hørte coyotene ule i det fjerne. Jeg måtte ut og bli kald igjen. Trodde egentlig ikke det skulle bli noe problem å skifte dekk, selv om det var mørkt. Har jo aldri hatt noe problem med det i Norge i allefall. På min Oldsmobile fikk jeg ikke en gang av dekselet. Jeg ringte Therese, og var overbevist om han hun kunne få det til. Hun er skikkelig flink til slike mekaniske ting. Men nei, vi måtte la bilen stå, og jeg fikk sitte på med Therese.

Lørdag kom den brilliante ideen "Vi drar til Big Sky og kjører traktor!". Vi dro til Big Sky, men fikk dessverre ikke kjørt de store John Deerene de har der. Therese viste fram bilder av gården sin hjemme, og Inger Johanne fikk nummeret til Matt... På kvelden tok Jimmy Leeman oss med til Duck Lake. Det var en ganske hyggelig kveld, hvor vi til og med hadde sjokoladekake og is til nattmat.

Nå har vi akkurat spist pizza, og vi skal vel begynne å tenke på å dra mot Cut Bank igjen. Jeg vil gjerne hjem og se om jeg får gjort noe med bilen min. Og ikke minst skal Butch få vise med hvordan han har tenkt å få av dekket, for han syntes det var veldig artig at jeg ikke kunne få av dekket. Kanskje drar vi til Thomas i Shelby også, han skal nemlig reise hjem til Sverige igjen på tirsdag.

Extended stay?

Dagene her går så fort, og jeg rekker nesten ikke å blogge før det har gått enda en uke. Mye skjer. Kanskje ikke så mye stort og betydelig, men det er de små øyeblikkene i livet som teller har jeg da lært. De to siste gangene jeg har kjørt vann, har jeg kjørt forbi en flokk på 10 rådyr. Jeg tror det er rådyr, selv om det er antilopene som lever i flokk. Jeg får jo ikke sett så mye på dem når jeg kjører lastebil, og jeg kan i allefall ikke stoppe i oppoverbakken der, så jeg håper jeg ikke kommer til å kjøre på de en dag. Når jeg sitter der i et eller annet kjøretøy på grusvegen i 120 km/t så slår det meg at det kommer jeg nok aldri til å gjøre i Norge! Jeg er fortsatt ingen råkjører, det sier seg vel kanskje selv etter episoden i Kallispel da men.

En del av dere vet at jeg har spurt om det er muligheter for å forlenge oppholdet mitt her, men vertsfamilien min sa at det ikke er så mye å gjøre her på vinteren. Jeg snakket med Charlotta som på en måte jobber for IAEA, og hun sa at det nok ikke skulle bli et problem å finne en annen familie for meg. Jeg var litt usikker, for mye av grunnen til at jeg trives så godt her er jo familien min. Da jeg fortalte Doreen hva Charlotta hadde sagt, sa hun at hun og Butch hadde tenkt å snakke med meg om det. Selv om det ikke er så mye å gjøre her, er det alltids noe, og de vil jo gjerne ha meg igjen i mars. Vi har funnet ut en bra løsning nå, så om jeg får forlenget visumet mitt, blir jeg til juli. Som forventet var det ikke bare bare å forlenge visumet. Jeg har ikke tall på hvor mange telefonsamtaler det har tatt, og hvor lang tid jeg satt for å fylle ut det aktuelle skjemaet. Håper det går i orden.

For å trøste noen som eventuelt ble bedrøvet over at jeg ikke kommer hjem på et år, så kan jeg tilføye at jeg sansynligvis kommer hjem 14. desember for å feire jul, og at jeg drar tilbake igjen i januar. Jeg tror mor ville gi meg en flybillett i julegave for å få meg hjem til jul...

Jeg har pådratt meg en aldri så liten forkjølelse, og det gjør det litt tungt å jobbe. Jobbet litt kalver i går, også har jeg kjørt en del frau igjen, for Josh og Ted har fiksa frauvogna. Det er helt greit å kjøre frau når jeg er forkjøla og sliten. Det er mye lettere enn å jobbe med kalver, så jeg er ganske glad. Nå har jeg akkurat vært en runde på noen beiter og skrudd igjen vannet. Det er nemlig meldt minusgrader i natt. Veldig snedig vær her, kan nesten minne om trøndervær! I går tok jeg på meg solbrillene da jeg kjørte vann, men da jeg kom på toppen av rim'en, begynte det å snø. Og jeg som ikke har vindusviskere..

Bildet er fra tirsdag da jeg kjørte traktor meg kalvene. Alle begynner å bli veldig flinke til å leies, med unntak av 042 og 017 kanskje.

Siste helg i september - allerede!

Inger Johanne og Therese ville dra til Duck Lake på fredag, men jeg har jo ikke akkurat lagt skjul på at jeg ikke liker meg spesielt godt der, så jeg bestemte meg for å være hjemme. Litt kjedelig kanskje, jeg var jo for det meste alene på dagen også. Jeg jobbet med kalvene igjen. Begynner å bli glad i de søte små. Selv om de ikke alltid er så søte.. På kvelden kom Josh for å skifte olje på den blå/grå pick upen og på den nyeste traktoren. Jeg hadde en plan om å lære det, for det er jo kjekt å kunne gjøre selv, men jeg skal ikke garantere at det blir en suksess om jeg slår meg løs alene, altså.

Lørdag fikk vi endelig tak i Thomas, som har bare 2 helger igjen i USA før han drar hjem til Sverige igjen. Han hadde enda ikke besøkt Canada, så vi tok turen til Lethbridge igjen. Inger Johanne kunne ikke være med, så det ble bare jeg og svenskene. Litt av ei helg kan man si! hehe.

Vi kom oss ikke av gårde før i fire tida, så vi var vel i Lethbridge rundt klokken seks. Da dro vi på Luigis pizzeria, og spiste herlig mat. Etterpå sjekka vi inn på det samme motellet som vi brukte sist. -Jo, vi var innom Liquerstore først så klart! Vi dro til Essies denne gangen også, og sto en og en halv time i kø for å komme inn! Kaldt sier du?! Det er likevel verdt det. Kanskje litt på kanten, men likevel. Det er gøy og se de unge cowboyene svinge seg i two step.

Som den morgenfuglen jeg er, var jeg som vanlig først opp søndag morgen. I god form til og med. Det var værre med Therese stakkar. Hun kom jo hjem i fem tida, kald som en istapp og full som en dupp og la seg inntil meg. Hun skulle egentlig kjøre på søndag, for jeg er jo ikke så veldig glad i å kjøre i byer. Vi greide oss fint med meg som sjåfør hele vegen, og vi fant til og med Smitty's hvor vi spiste frokost sist. Denne gangen bestilte jeg til og med bacon til egget mitt. Jeg har spist litt kjøtt hver dag de siste fem dagene, og det går fortsatt ganske bra. Har ikke vært syk, for jeg spiser jo så lite. Likevel, når sant skal sies, så smaker det helt forferdelig! Vi møtte noen hyggelige gamle damer da vi spiste frokost også, og en av de hadde norske foreldre, og hun kunne snakke norsk! Det var hyggelig, og ikke minst imponerende.

Vi var innom WalMart på veg hjem, og fikk selvfølgelig svidd av litt penger. Kjøpte også en søt presang til Inger Johanne som måtte være hjemme, men det er hemmelig, siden hun også leser bloggen min.. Jeg kjøpte meg en billig MP3 CD-spiller, som er det nærmeste vi kommer et anlegg i dette huset. Kjøpte jo minihøytalere sist jeg var på WalMart.

Da jeg hadde vært hjem en halvtimes tid, kom Josh og Ted tilbake fra Ethridge. De begynte på gjødselssprederen, og den er nå klar til bruk igjen! Jeg er virkelig imponert over hva hutteritegutter kan gjøre, de er veldig flinke.

I dag har jeg levert for til Arni i Glacier. Det er et fint lyspunkt i dagen, jeg liker å treffe folk, og jeg har ikke vært i en kolloni siden sist jeg var i Glacier, og det er sikkert en måned siden. Etterpå børstet og fønte jeg ti kalver, og tok ni av de med for en gåtur på traktoren. Det er hyggelig arbeid. Man kjenner ikke at man er sliten før etterpå, og de aller fleste kalvene er bare søte og snille. Krangla litt mye med 042 i dag da, det gjør vi egentlig ganske ofte. Han vinner stort sett, for han er jo mye sterkere enn meg. Derfor er det veldig fint å ta ham med på traktoren.

Bildet: Therese og meg spiser frokost søndag morgen i Lethbridge, Canada.