Minneapolis - St. Paul

Fredag sto jeg opp klokken sju som vanlig, bare en liten aning mer stresset enn på en vanlig dag. Jeg hadde en del jeg skulle gjøre før jeg skulle sitte på flyet til Minneapolis - St. Paul klokken to. Etter å ha foret, kjørt litt traktor, spist frokost, skiftet på senga og pakket, dro jeg endelig av gårde klokken ti. Jeg måtte også innom postkontoret i Kevin for å poste et brev, og innom Pamida i Shelby for å kjøpe kontankort til CrapFonen min. Flyplassen i Great Falls var liten og enkel å finne fram på. Det ble litt værre da jeg landet i Minneapolis St. Paul. Det er første flyplassen jeg har vært på hvor du må ta tog for å få bagasjen. Toget går hvert tredje minutt, så det er ikke noe problem. Det var bare litt skummelt å sette seg på et tog når jeg ikke visste hvor jeg skulle. Tok jo ikke tog på Heathrow en gang!

Kent kom og møtte meg på flyplassen, og vi venta over en time på bagasjen. Det gjorde ikke så mye, jeg skulle jo ikke rekke flere fly. Dessuten traff vi kjent folk fra Cut Bank, og Kent traff en kar fra koret sitt på flyplassen også. Etter at jeg endelig fikk se min beige koffert, dro vi hjem til Kent og jeg fikk møte noen av de fem samboerne hans. Etter å ha satt fra meg kofferten og skifta om, tok han meg med til Red Lobster. Vi bestilte en meny hvor vi kunne spise så mye reker og scampi som vi ville. Skulle kanskje ikke gjort det. Jeg var mett i to dager etterpå! Etter Red Lobster, dro vi ut på The Saloon, som er en stor homsebar her i Minneapolis. Kommer nok ikke til å glemme det med det første. Jeg har jo klaget en del på at amerikanske gutter ikke er kjekke, men her stemmer ikke det altså. Det er bare litt synd at de er homofile. Det første som møtte meg inne i The Saloon, var kjekke gutter i string som danset på bardisken. Ikke nok med det, de hadde et dusjkabinett stående likeved også, og der var det andre former for "kunst" som foregikk senere på kvelden. Etter en times tid på Saloonen, dro vi til et annet utested, som ikke var all verden å skryte av.

Dagen etter, lørdag, tok Kent meg med til Mall of America. Jeg hadde gleda meg ganske mye til det besøket, men må innrømme at jeg ble veldig skuffa. Visst var kjøpesenteret stort, siden det er det nest største i Nord-Amerika, men ikke så stort som jeg hadde "frykta". Hadde også forventet en haug med store butikker, men butikkene som var å finne var bare crap! Typisk Amerika egentlig, hehe... De hadde til og med en egen butikk for oksygen med smak... Lunsjen hadde vi på IKEA, for siden Kent har bodd i Sverige, er han veldig fan av kjøttbullor. Fikk litt hjemmelengsel på IKEA, alt er jo som i Norge, og kjøttboller med poteter, brunsaus og tyttebærsyltetøy gjør ikke saken bedre. De solgte til og med Ballerina der, det måtte jeg selvfølgelig ha. Tilbake på Mall of America, kjøpte jeg den beste isen jeg har smakt tror jeg, i allefall den mektigste. De lager den selv, mens du ser på, og de putter det du vil inni isen. Jeg hadde en stor is med oreo. Etterpå dro vi på kostymeshopping for halloween, og jeg skal være "Den sorte enke" på den store dagen. På kvelden dro vi på The Saloon igjen, og var ikke hjemme før klokken tre. Amerikanerne starter Halloweenfeiringa i god tid før den 31., og lørdag var det veldig mange som var utkledd. Fryktelig mange gode ideer, folk er så kreative!

Søndag skulle vi slappe av, og sto ikke opp før i tolvtida. Vi dro direkte på lunsj på The Olive Garden. Var fortsatt litt mett etter rekene fredag, men to måltider om dagen må jeg da prøve å få ned. Vi dro til en instrumentbutikk etterpå, og Kent spilte piano for meg. Han er veldig flink, og jeg gleder meg til han skal spille klarinett for meg i dag. Etterpå leide vi filmer, The Ghost Whisper og Hannibal Rising. De så vi sent i går kveld, etter å ha vært og kjøpt oss is. Jeg spiste is med eplepaismak, og oreo. Kjøpte bursdagskakesmak til å ta med hjem. De har utrolig god is, som de lager selv, der også. Det er ikke smaker som vi er vant med her hjemme i Norge, men de har ordetlig kake og pai og lignende i isen. Mmm!

Nå er jeg hjemme alene, eller hvem vet, det er jo tross alt fem gutter til som bor her. Kent er på jobb, og jeg har hele dagen foran meg. I kveld skal vi på Cafe Latte tror jeg. Josh er imponert over at jeg har ett til to måltider om dagen her, stor forskjell fra ranchen i Montana.