torsdag, oktober 04, 2007

Extended stay?


Dagene her går så fort, og jeg rekker nesten ikke å blogge før det har gått enda en uke. Mye skjer. Kanskje ikke så mye stort og betydelig, men det er de små øyeblikkene i livet som teller har jeg da lært. De to siste gangene jeg har kjørt vann, har jeg kjørt forbi en flokk på 10 rådyr. Jeg tror det er rådyr, selv om det er antilopene som lever i flokk. Jeg får jo ikke sett så mye på dem når jeg kjører lastebil, og jeg kan i allefall ikke stoppe i oppoverbakken der, så jeg håper jeg ikke kommer til å kjøre på de en dag. Når jeg sitter der i et eller annet kjøretøy på grusvegen i 120 km/t så slår det meg at det kommer jeg nok aldri til å gjøre i Norge! Jeg er fortsatt ingen råkjører, det sier seg vel kanskje selv etter episoden i Kallispel da men.


En del av dere vet at jeg har spurt om det er muligheter for å forlenge oppholdet mitt her, men vertsfamilien min sa at det ikke er så mye å gjøre her på vinteren. Jeg snakket med Charlotta som på en måte jobber for IAEA, og hun sa at det nok ikke skulle bli et problem å finne en annen familie for meg. Jeg var litt usikker, for mye av grunnen til at jeg trives så godt her er jo familien min. Da jeg fortalte Doreen hva Charlotta hadde sagt, sa hun at hun og Butch hadde tenkt å snakke med meg om det. Selv om det ikke er så mye å gjøre her, er det alltids noe, og de vil jo gjerne ha meg igjen i mars. Vi har funnet ut en bra løsning nå, så om jeg får forlenget visumet mitt, blir jeg til juli. Som forventet var det ikke bare bare å forlenge visumet. Jeg har ikke tall på hvor mange telefonsamtaler det har tatt, og hvor lang tid jeg satt for å fylle ut det aktuelle skjemaet. Håper det går i orden.


For å trøste noen som eventuelt ble bedrøvet over at jeg ikke kommer hjem på et år, så kan jeg tilføye at jeg sansynligvis kommer hjem 14. desember for å feire jul, og at jeg drar tilbake igjen i januar. Jeg tror mor ville gi meg en flybillett i julegave for å få meg hjem til jul...


Jeg har pådratt meg en aldri så liten forkjølelse, og det gjør det litt tungt å jobbe. Jobbet litt kalver i går, også har jeg kjørt en del frau igjen, for Josh og Ted har fiksa frauvogna. Det er helt greit å kjøre frau når jeg er forkjøla og sliten. Det er mye lettere enn å jobbe med kalver, så jeg er ganske glad. Nå har jeg akkurat vært en runde på noen beiter og skrudd igjen vannet. Det er nemlig meldt minusgrader i natt. Veldig snedig vær her, kan nesten minne om trøndervær! I går tok jeg på meg solbrillene da jeg kjørte vann, men da jeg kom på toppen av rim'en, begynte det å snø. Og jeg som ikke har vindusviskere..


Bildet er fra tirsdag da jeg kjørte traktor meg kalvene. Alle begynner å bli veldig flinke til å leies, med unntak av 042 og 017 kanskje.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Oi oi, så flott for deg da!

Er vel noen her hjemme som blir lei seg da tenker jeg, men du kommer jo hjem igjen til sommeren da??

Alle her hjemme hadde blitt lei seg om du fant ut at du ville bo der!!!

Nei nei, det må du ikke nei!

Nyt dagene, og god bedring.

Klem Nina

Marit Reitan Sandvik sa...

hei!:) joda, men det hjelper nok at jeg kommer hjem til jul!;) elsker jula hjemme med familien, så jeg gleder meg til å komme hjem!

håper visumet går i boks, så jeg kan komme tilbake etterpå, det blir artig og være med på kalvinga. de kommer til å få litt over 200 kalver i mars!

tror nok ikke jeg blir her for alltid nei, det har i allefall ikke dukket opp noen kjekk cowboy enda!;)