Northern International Livestock Exposition

Lenge siden sist blogg nå. Jeg har vært på "The NILE" i Billings en uke, og kom hjem først i går. Vi dro nedover forrige søndag, dagen etter Butchs bursdag. Som vanlig gikk alt tregt, og da vi kom fram etter seks timers kjøretur med et stort lass som inneholdt blant annet 12 kalver, to "klipping shoots", sikkert 60 kanner og bokser med forskjellig stylingprodukter, klær for en uke, og mye mer, var det blitt mørkt. Vi måtte finne fram til hvor kalvene skulle være om natta, og de måtte ha for og vann. Det hadde vært mye lettere i lyset, det skal sies.

Mandag var ganske rolig. Vi fraktet alt utstyret inn i låven, og vasket og tørket alle 8 kalvene som skulle være med på show eller salg. Det første salget, salget av rasen Shortjorn, skulle være på tirsdag, så tirsdag var vi opptatt med å gjøre vår lille Shorthorn klar. Jeff kom også på tirsdag, og fikk trimma litt med barbermaskina på lille Shorty som jeg kalte ham.

Hver dag gjorde vi kalvene klare ved å vaske, tørke, kamme og så videre. Dette for at kalvene står innendørs på dagtid for at folk skal kunne se dem. Poenget er jo at de skal selges mot slutten av The NILE. Det var stort sett Clayton, Rocky og jeg som gjorde dette. I tillegg til Butch & Doreen, og Jack & Laurie, som eide dyrene vi jobba med. I tillegg tok Jeff seg av jobben med trimminga av pelsen. Han er veldig flink, og Doreen som forstår seg mye mer på slikt enn meg, var veldig takknemmelig for at han ville trimme kalvene hennes. Onsdag kveld var jeg på Texas Roadhouse med Jeff. Det var en skikkelig Amerikansk restaurant hvor man får bestemme akkurat hvilken stek man vil ha selv, og man kaster pianøttskall på gulvet! Selv om jeg spiser kjøtt mange ganger om dagen, bestiller jeg ikke det når jeg er ute. Jeg foretrekker fortsatt grønnsaker eller fisk, men lysten på kjøtt kommer vel etter hvert.

Torsdag var showet for de 6 Club Calvene vi hadde med oss. Butch og Doreen er veldig godt kjent innen Showcattle her i Montana, og i fjor vant de både Grand og Reserve Champion som tilsvarer første og andre premie, men i år ble vi totalt begravet. Dagen var hektisk, for man skal nemmelig ha mye "stæsj" på kalvene før de showes. De har noe hvitt på bena som de kaller "glue" som får pelsen til å stå. Siden dette gjør bena hvite, sprayer de svar maling over. Dette vaskes av med noe som heter "Hocuspocus". I was amazed!

Fredag var det salg av Club Calvene, og i motsetning til showet gikk det veldig bra. Folk betaler gjerne mye for gode kalver fra Gillespie Showcattle. Inger Johanne og Therese kom også på fredag, og vi dro på Rodeo. Det var en bra rodeo. Kanskje fordi rodeoklovenen ikke sa så mye. . Etterpå dro vi sammen med Jeff til utestedet Wild West. Siden jeg nå har blitt ganske ram på ølflaska, drakk jeg litt for mye igjen. Kvelden var likevel vellykka, og etter at Therese hadde chattet litt med noen politibetjenter for å finne vegen tilbake til hotellet, var vi i seng i tre-tida. Butch voknet ikke en gang, da Inger Johanne og jeg kom fnisende inn på hotellrommet, og Theres kom til slutt med en stor luftmadrass.

Lørdag var det bare vår lille Anguskalv igjen, så de trengte ikke mye hjelp til å gjøre ham klar. Inger Johanne, Therese og jeg tilbragte derfor stordelen av lørdag på "Big R", som er en butikk hvor de har det meste innen landbruk. Det er helt utrolig hvor mye billigere ting er her enn i Norge. Jeg kommer til å komme hjem med mange jeans! På kvelden dro vi på rodeo igjen. Denne gangen tok vi det litt roligere etterpå, og tok en jentekveld på Applebees i stedet. Vi slo mye av Thereses immitasjoner av Bob, som var en stakkar vi møtte kvelden før. Vi hadde til og med en veldig hyggelig kelner. Butch og Doreen dro hjem igjen lørdag, så vi hadde hele motellrommet for oss selv den siste natta.

Dagen etter fikk vi svidd av litt mer cash på to Big R-butikker. Det holdt jo ikke med de to i Billings, vi måtte også innom den i Great Falls. Therese hadde det travelt med å komme seg hjem, så turen gikk fort i 90 MPH. Da jeg var hjemme i sjutida var Josh der, så jeg hjalp ham med litt foring før vi kjørte vann til et beite i nord. Jeg var ikke i seng før i tolvtida, ganske sliten etter ei hektisk uke på det førtiende NILE i Billings.

Dette var en veldig kort oppsummering av ei innholdsrik uke med mange nye erfaringer. Noe jeg ikke har nevnt er Maudri, en jente fra Sør-Afrika som jeg traff. Hun er trainee i Montana slik som oss, så det var litt gøy!

Nå er det bare fire dager til jeg skal besøke Kent i Minneapolis St. Paul, deretter er det mer ferie, og vips så er jeg hjemme igjen, og et halv år i Montana er over...