Siste helg i september - allerede!

Inger Johanne og Therese ville dra til Duck Lake på fredag, men jeg har jo ikke akkurat lagt skjul på at jeg ikke liker meg spesielt godt der, så jeg bestemte meg for å være hjemme. Litt kjedelig kanskje, jeg var jo for det meste alene på dagen også. Jeg jobbet med kalvene igjen. Begynner å bli glad i de søte små. Selv om de ikke alltid er så søte.. På kvelden kom Josh for å skifte olje på den blå/grå pick upen og på den nyeste traktoren. Jeg hadde en plan om å lære det, for det er jo kjekt å kunne gjøre selv, men jeg skal ikke garantere at det blir en suksess om jeg slår meg løs alene, altså.

Lørdag fikk vi endelig tak i Thomas, som har bare 2 helger igjen i USA før han drar hjem til Sverige igjen. Han hadde enda ikke besøkt Canada, så vi tok turen til Lethbridge igjen. Inger Johanne kunne ikke være med, så det ble bare jeg og svenskene. Litt av ei helg kan man si! hehe.

Vi kom oss ikke av gårde før i fire tida, så vi var vel i Lethbridge rundt klokken seks. Da dro vi på Luigis pizzeria, og spiste herlig mat. Etterpå sjekka vi inn på det samme motellet som vi brukte sist. -Jo, vi var innom Liquerstore først så klart! Vi dro til Essies denne gangen også, og sto en og en halv time i kø for å komme inn! Kaldt sier du?! Det er likevel verdt det. Kanskje litt på kanten, men likevel. Det er gøy og se de unge cowboyene svinge seg i two step.

Som den morgenfuglen jeg er, var jeg som vanlig først opp søndag morgen. I god form til og med. Det var værre med Therese stakkar. Hun kom jo hjem i fem tida, kald som en istapp og full som en dupp og la seg inntil meg. Hun skulle egentlig kjøre på søndag, for jeg er jo ikke så veldig glad i å kjøre i byer. Vi greide oss fint med meg som sjåfør hele vegen, og vi fant til og med Smitty's hvor vi spiste frokost sist. Denne gangen bestilte jeg til og med bacon til egget mitt. Jeg har spist litt kjøtt hver dag de siste fem dagene, og det går fortsatt ganske bra. Har ikke vært syk, for jeg spiser jo så lite. Likevel, når sant skal sies, så smaker det helt forferdelig! Vi møtte noen hyggelige gamle damer da vi spiste frokost også, og en av de hadde norske foreldre, og hun kunne snakke norsk! Det var hyggelig, og ikke minst imponerende.

Vi var innom WalMart på veg hjem, og fikk selvfølgelig svidd av litt penger. Kjøpte også en søt presang til Inger Johanne som måtte være hjemme, men det er hemmelig, siden hun også leser bloggen min.. Jeg kjøpte meg en billig MP3 CD-spiller, som er det nærmeste vi kommer et anlegg i dette huset. Kjøpte jo minihøytalere sist jeg var på WalMart.

Da jeg hadde vært hjem en halvtimes tid, kom Josh og Ted tilbake fra Ethridge. De begynte på gjødselssprederen, og den er nå klar til bruk igjen! Jeg er virkelig imponert over hva hutteritegutter kan gjøre, de er veldig flinke.

I dag har jeg levert for til Arni i Glacier. Det er et fint lyspunkt i dagen, jeg liker å treffe folk, og jeg har ikke vært i en kolloni siden sist jeg var i Glacier, og det er sikkert en måned siden. Etterpå børstet og fønte jeg ti kalver, og tok ni av de med for en gåtur på traktoren. Det er hyggelig arbeid. Man kjenner ikke at man er sliten før etterpå, og de aller fleste kalvene er bare søte og snille. Krangla litt mye med 042 i dag da, det gjør vi egentlig ganske ofte. Han vinner stort sett, for han er jo mye sterkere enn meg. Derfor er det veldig fint å ta ham med på traktoren.

Bildet: Therese og meg spiser frokost søndag morgen i Lethbridge, Canada.