Montana driver's licence i boks

Det er fredag igjen, og nok ei arbeidsuke er straks på hell. Jeg har spredd mye frau på jordene. Det er en helt grei jobb, jeg sitter og synger, og timene går. Det har til og med vært fin-vær igjen! De fleste klager når den røde streken beveger seg over 80'F, men som den bleike nordmannen jeg er, trives jeg godt!

Jeg har også endelig fått sikra meg Montana førerkortet. To forsøk på teorien, og ett på oppkjøringa. Godt å være ferdig med det. Nå må jeg bare få fiksa forsikring på bilen, så kan vi ta Montanas wide open spaces med storm, Inger Johanne og jeg.

Har ikke kjeda meg så mye på fritida denne uka. Josh har vært innom hver dag, så når han kjører frau, sitter jeg på og snakker hull i hodet på den stakkars gutten. Likevel kommer han tilbake hver dag, så jeg regner med det går bra.

Nå er jeg hjemme alene igjen, familien er i Great Falls, igjen. Jeg må nok komme meg bort fra PC'n, og ut til frauvogna igjen!

Bildet: Har fått utallige kommentarer på det faktum at jeg bor i en trailer. Slik ser den altså ut! Vi flytter i november, men denne har de bodd i i over 20 år altså.

Sweetgrass

Georgia, som er Inger Johannes host mom, var så snill og lånte oss pick up-en sin, slik at vi kom oss på bike rodeo i Sweetgrass. Inger Johanne kom og henta meg i ett-tida lørdag, og vi kjørte til Shelby og henta Thomas. Vi kom oss omsider til Sweetgrass, og ble møtt av et ubeskrivelig syn. Det var harry, det var Amerikansk, og vi passet så visst ikke inn. Det krydde av bikere, og vi tok bilder og filmet alle konkurransene. En konkurranse gikk ut på å kjøre så fort man kunne rundt en tønne, og stoppe for å drikke en halvliter øl før man skulle forte seg å kjøre tilbake. I en annen konkurranse var det om å gjøre å kjøre sakte, altså å komme i mål til slutt. Det var en klasse hvor mannen kjører med kona bakpå, hvor kona skal hoppe av og finne en potet i en høystakk, og det er om å gjøre å komme i mål først. En annen paroppgave var at dama satt bakpå, og de skulle kjøre under et stativ hvor en pølse var heist opp. Det var om å gjøre å bite av den største biten av pølsa. Mange flere konkurranser var det også, og gratis øl, så vi nøt dagen i solskinnet til det fulle. Etter konkurransene, var det fest på stedets motel. Klokken 24 var det puppekonkurranse. Ja, tro det eller ei, puppekonkurranse. Frivillige deltakere, av type jente, kledde av seg på overkroppen, og publikum skulle stemme fram hvem som hadde de fineste fordelene. Det er snart ikke noe som overrasker meg i dette landet lenger!

Vi overnatta i pick up-en, og det er trolig første og siste gang vi gjør det. Therese gjør ofte det, men vi er kanskje litt mer pripne. Det er virkelig ikke spesielt komfortabelt å vokne fyllesyk i en kald pick up! Thomas måtte kjøre hjem, og vi stoppa for en matbit på 4 corners, hvor Kent tok meg den gangen han var her. Vi sov litt hos Thomas før vi kjørte hjem til meg. Der var Josh og en av hans kompiser. Vi ble med dem til Ethridge for å jobbe. Jobbe var kanskje det siste vi gjorde, stakkars gutter. Da de var ferdige dro vi til Pizza Hut i Shelby. Det ble egentlig ganske artig, for jeg fant kjøtt i vegetarpizzaen, og Inger Johanne trodde ikke sine egne øyne da jeg ble irritert. Stakkar, hun trodde jeg var snill og søt hele tida. Hun skulle bare sett klagebrevene som ligger på maskina mi hjemme...

Jeg prøvde å ta teorien for oppkjøringa til Montana-sertifikatet i går. Jeg hadde en feil for mye. Utrolig surt! Håper jeg kan prøve igjen på torsdag, for jeg må nemlig ha lappen før søndag, for da har jeg vært her i 2 måneder.

Både i går og i dag har jeg kjørt frau. Det er en helt grei jobb synes jeg, men jeg har dessverre lagt igjen CD-ene mine i Georgia sin bil, så det kunne vært bedre. Nå er jeg inne for å spise lunsj, jeg kjenner det lukter godt, så det er nok snart ferdig.

Donuts og andre byller

Huff, denne livsstilen begynner virkelig å ta på! Det kryr av donuts, cookies og andre søtsaker her, og de som kjenner meg, vet jo at jeg ikke er den første som takker nei til det! Jeg må nok komme meg hjem til den litt sunnere livsstilen min om ikke så lenge. Sant nok, så arbeider jeg hele dagen her, med kroppen, men det gjør ikke det store utslaget altså. Kanskje jeg heller får prøve å forbedre selvdisiplinen min. Noen som har en ide hvordan jeg kan gjennomføre det eller...?

I går stod rengjøring på planen. Jeg husker ikke om jeg har nevnt at vi skal flytte i november? (Med vi mener jeg familien jeg bor hos her). Huset vi skal flytte til i Ethridge må pusses opp, og to karer fra Great Falls skal gjøre mye av arbeidet. På gården i Ethridge er det også et annet hus, og det skal de bo i mens de arbeider. Doreen og jeg dro derfor dit med alskens rengjøringsmidler, sengeklær, kopper, fat, kaffetrakter og mye mer, og jobbet hardt med å gjøre det trivelig for dem der nede. Kanskje ikke den mest spennende dagen. Det var jo ikke så mye nytt, og ikke så mye som minte om at jeg liksom er cowgirl heller, men det var helt greit, og jeg er jo ikke så aller verst på rengjøring heller, så. Likevel var vel dagen i dag en smule bedre. Jeg har jobbet fra 8AM til 8PM ca, men tida går fort når man har noe å gjøre. For utenom det vanlige stellet, ble storparten av dagen brukt til å flytte kyr. Først skulle ei ku og kalven hennes separeres fra resten av flokken på rundt 150 dyr, deretter skulle en gruppe på 10 dyr flyttes fra beitet til feed lot-en på gården. Det å skille ei ku og kalven hennes fra en stor flokk kan ta veldig lang tid. Først måtte vi jo finne det rette paret, og bare det tar jo litt tid. Selve flyttinga gikk greit, men vi brukte kanskje to til tre timer på jobben, og da var de ikke flyttet til gården, men til det beitet hvor de andre som skulle flyttes sto. Butch og Doreen skulle i begravelse, så å få bølingen ned til gården ble min jobb. Heldigvis oppførte de seg stort sett fint, så oppgaven min ble ikke uløselig. Jeg fikk de ned til feed lot-en, og den halte kua fikk behandlig, og kua som hadde en stor kul i ansiktet fikk behandlig. (Synd jeg ikke tok bilder av det forresten, det var ganske ekkelt! Kanskje jeg får gjort det senere). Resten bragte vi ned fordi kalvene var spesielt fine, og kan bli fine showcattle.

Jeg har også kjørt vann i dag. Begynner å venne meg til den fryktelige lastebilen nå, og jeg har heller ikke tippet tankene av lasteplanet enda!

På bildet er farmer klar for å flytte kyr. Han sitter for øvrig på firhjulingen jeg tippa rundt med. Josh gjorde en veldig god jobb med å fikse den synes jeg! Skaden synes jo nesten ikke.

Skadet cowgirl

Det skulle vel heller vært Inger Johanne som hadde blogg. Jeg fortalte såvidt om det ekstremtkristne bryllupet hun var i, hadde vært gøy og lest om det i detaljer, og lært om religionen. Nå har hun i midlertid annet å blogge om; hun har kanskje brekt arma. Hvordan hun klarte det? -Fordi hun er cowgirl vel! De skulle hente inn en okse som var skada, og hos Icenoggles bruker de fortsatt hester, og ikke 4-hjuling som hos oss. Inger Johanne og hesten hennes Doc, ble stanget at oksen, og hun falt av og landet på arma si. Vi krysser fingrene for at den ikke er brukket, og for at hun ikke blir sendt hjem.

Mitt liv er ikke fult så vesternaktig for øyeblikket. For utenom å kjøre vann til kyrne på et beite ca en mil unna, så har jeg nå begynt å kjøre ut frau, og spre det på jordene. Jeg digger den nye traktoren, den har til og med CD-spiller, så jeg koser meg når jeg kjører den. Alle traktorene her er av merket CASE, så jeg var heldig med at Torstein tok et lynkurs med meg før jeg dro. I går kom Josh og skulle vise meg hva jeg skulle gjøre med fraudungen, hvor den skulle spres, og hvordan jeg brukte traktorene til det. Det var egentlig ganske morsomt. Det er ikke hver dag jeg treffer noen på min egen alder, og Josh både sang og pratet. Jeg hadde ikke et kjedelig minutt. Josh er forøvrig en hutteritegutt som jobber her, stort sett på vinterstid.

Thomas (han svenske) ringte også i dag. Han flytter opp til Shelby til helga, så da får jeg kanskje litt mer selskap framover.

(Bildet viser vanntankene jeg fyller, kjører og tømmer).

Kallispel

Det ble nok ikke noe Montana-forerkort paa meg paa fredag nei. Hadde vel kanskje ikke forventa det heller, i dette byraakratiske landet. Baade jeg og Inger Johanne provde lykken paa fredag. Vi hadde med alt av papirer som vi har faatt saa langt, og fodselsattesten, paa engelsk, som vi fikk beskjed om fra IAEA. Dama syntes ikke at norsk forerkort, pass og fodselsattest holdt som legitimasjon (bankkort faar man i allefall ikke bruke som legitimasjon her), og jeg kunne dessuten ikke bevise at jeg bodde her. Jeg maatte ha en konvolutt med den fysiske adressen hit. Jeg hadde nemlig et brev, med det var jo selvfolgelig adressert til postboks, siden det vanligvis er der folk faar posten sin naar de har postboksadresse... Vi fikk beskjed om aa komme tilbake paa mandag, men det ser ikke ut til at jeg har tid til det enda, saa jeg faar vel bare smoere meg med mer taalmodighet.

Fredag kveld var jeg bare hjemme og slappa av. Ganske godt egentli. Lordag morgen matte jeg staa opp, fordi Inger Johanne skulle komme og hente meg, og vi skulle kjore til Kallispel paa Rodeo. Vi fikk laane Anders (som har vaert trainee for noen aar siden, og naa er paa ferie hos Icenoggles) sin bil, fordi han skulle reise hjem paa lordag, og forsikringa varte til sondag. Vi kjorte gjennom Glacier National Park, som var dekket av royk. Parken minte veldig om Norge; hoye fjell, vann som rant, mange grantraer og loevtraer. Det hadde vaert saa skjont om det ikke hadde staatt i brann.

Rodeoen var bra, men baade jeg og Inger Johanne begynner aa bli fryktelig lei av rodeoklovner. Eller kanskje klovner generelt. Fryktelig humor, og jeg forstaar ikke hva de har aa gjoere paa en rodeo. Vi traff ogsaa paa Therese og hennes venninne, Therese, i Kallespel. Vi shoppa litt, og spise middag paa Applebees foer vi kjorte hjem igjen ved 23-tiden. I 2-tiden stoppa vi paa bensinstasjonen i Browning, etter hoylytte protester fra min side. Browning er nemlig ikke et sted for unge, hvite piker. Browning er en indianerby med mye dop, alkohol, vold, og drap. Vi fikk handlet oss kaffe, kakao og noe aa bite i, og kjoerte videre. Det var da ikke noe aa vaere redd for Marit! Jeg maatte innromme det. Men naar de "alle" sier at vi ikke maa dra til Browning, har jeg jo ikke saa veldig lyst til aa utfordre skjebnen.

Vi var vel i seng rundt halv fire, og var fornoyd med valget om aa kjoere hjem igjen, i stedet for aa overnatte i bilen som Therese og Therese gjorde. Dagen etterpaa kunne vi jo staa opp og ta en god og varm dusj.

Vi laante 4-hjulingene, og jeg tok Inger Johanne med opp paa rim'en. Det hadde vil en fotosession, og kjoerte ned igjen. Vi saa Stallgjengen (The Saddle Club) paa tv, og repsisen av Top Model USA 2005, eller var det 2006. Ikke saa veldig givende med andre ord. Jeg laga pasta-middag, og vi kjorte til Cut Bank for aa dra paa kino. Det gikk ingen filmer paa et tidspunkt som passet oss, saa vi endte i stedet opp i en lokal bar i Shelby med hyggelige mennesker.

Ikke saa alt for travel helg, men veldig behagelig. Neste helg har vi tenkt oss paa noen heller tvilsomme konkurranser i Sweet Grass som Tim paa Hillside fortalte meg om. Det kan bli veldig interessant...

Vannvittig

Jeg er fortsatt alene hjemme. Sto opp, foret kyrne som skulle fores, fylte opp boettene, og ringte Butch for aa hoere om jeg skulle ta med salt og mineraler til kyrne vi maa vanne med det samme jeg skulle dit. Det kunne jeg godt, saa da gikk det vel en ekstra time paa det, siden jeg maa gjennom mange grinder, loefte det tunge trauget, jage kyr som har kommet seg ut i mellomtiden, osv. Jeg kjoerer en gammel lastebil fra slutten av 60-tallet, og jeg liker den virkelig ikke. Jeg fikk gitt kyrne mer vann, og ogsaa salt og mineraler, men det var ikke bare enkelt. Jeg trodde at lasteplanet holdt seg paa det nivaaet jeg ville da jeg gikk fra bilen, men tydeligvis ikke, for planet bare fortsatte oppover. Jeg var heldigvis rask nok til aa avverge en liten ulykke. Maa nok sporre Butch hva jeg skal gjoere naar jeg vil gaa fra bilen for aa se hvor lenge og mye jeg skal tippe.

Da jeg kom hjem igjen var det egentlig lunjstid, men jeg tenkte jeg skulle fylle opp tankene med vann foerst. Den store tanken tar det nemlig ca 3 timer aa fylle, og den lille ca 45 min. Jeg maatte ogsaa slippe kalvene sammen med moedrene sine igjen. Oksen som jeg jagde i hele gaar, ble jeg saa lei av, at han flyttet jeg inn sammen med to andre okser. Stakkars, han savner nok damene sine. Synd for ham egentlig, han kunne jo bare holdt seg sammen med dem, og ikke gaatt gjennom flere gjerder for aa komme til andre beiter.

Har ikke sett mye til folk i dag gitt. En kar fra Torgerson kom med traktoren som de har reparert for oss. Jeg veksla kanskje tre ord med ham. Ganske ensomt egentli, telefonen har vaert ganske stille ogsaa. Fikk mail av en svensk gutt som heter Thomas som vi traff paa State Fair. Han skal bytte vertsfamilie, og kommer til aa bo rundt 20 minutter fra meg. Jeg bruker litt av tida jeg kjeder meg til aa lese bil-teori, men det gjoer det egentlig bare enda kjedeligere! Skal proeve aa faa tatt Montana-sertifikatet i morgen. Haaper de ikke spoer saa alt for mye om Miles og Feet.

Planen for helga er enda uklar. Jeg vil paa fjelltur i Glacier National Park, mens Inger Johanne vil paa Rodeo i Kalispell. Om vi i det heletatt kommer oss noe sted, paa lovlig vis, blir det nok rodeo.

Om mestring og trivsel

Det har vaert saa hyggelig at Butch og Doreen har hatt besoek av datteren sin Kisten og barnebarnet sitt, Thea. Jeg og Thea har hatt det saa goy sammen. Vi har lest masse, noe som ogsaa er veldig nyttig for meg. Vi har ogsaa kjoert bil, flytter kyr og passet hvalpene. Naa er de dratt, og jeg har ansvaret for gaarden nok en gang, siden Butch og Doreen kjorer dem til Billings. De siste par dagene har vaert travle. Vi har flytta mange kyr flere kilometer, og det er litt av en jobb. Foeler jeg begynner aa faa taket paa rollen som cowgirl naa. Kyrne flyttes langs veien, og maa ikke spise av kornet til naboen som staar og frister. Heldigvis var mesteparten av aakrene langs vegen CRP som de kaller det. Det er beiter som ikke skal brukes, som countiet (kommunen) betaler bonden for aa holde tomt. Dette gjorde jobben litt enklere, siden det ikke gjoer saa mye om de tar seg noen munnfuller mens vi gaar. Paa beitet hvor vi flyttet dem, er det ikke nok vann, saa jeg maa kjoere flere hundre liter vann om dagen opp dit med en lastebil fra slutten av 60-tallet. Den er fryktelig aa kjoere, saa jeg er glad for at Butch har fulgt meg saa langt. I morgen maa jeg gjoere det alene.

Alene er jeg ogsaa om jobben aa separere kalvene fra moedrene sine, og aa slippe dem sammen igjen. Dette gjoer vi en ukes tid, foer kalvene skal vaere separert fra moedrene sine for godt. (Moedrene blir flyttet til et beite mens disse kalvene er de beste, som vi skal forsette aa jobbe med foer de blir solgt til barn som showcattle). Det er rundt 15 par, saa jeg har nok aa gjoere. Om ikke det er nok, er det to av kalvene som har moedrene sine et annet sted, saa de skal ikke slippes ut sammen med resten. Tro det eller ei; jeg mestret ogsaa det for meg selv i dag! Storre problemer hadde jeg med oksen. Jeg maatte se meg slaatt. Jeg jaget han ut av forskjellige innhegninger i kanskje 45 minutter i dag, men han gaar rett igjennom stroemgjerdet. Naa faar han bare vaere der han vil, jeg er lei! Han kan uansett ikke gjoere mer skade. Han har tross alt oedelagt noen gjerder som maa fikses igjen. (Butch fiksa de senest i gaar, saa han kommer nok ikke til aa bli saerlig blid!)

Jeg har ogsaa lasta en stor "feeder" som de kaller det. Mersom et stor traug av staal, og fraktet det opp til et beite for aa gi kyrne der ekstra salt og mineraler, siden gresset er fryktelig daarlig i aar. Det er veldig goy aa mestre oppgaver en ranch har aa by paa selv. Jeg elsker denne jobben!

Girls cruisin' a Dodge ram 2500

Denne helga har vaert mer avslappende enn de andre jeg har hatt her. Fredag kom Doreen og Butch hjem igjen, og de hadde med seg barnebarnet sitt, Thea. Kjempesoet jente, med masse liv! Som de aller fleste barn, var hun sjenert de foerste ti minuttene, og etter det har vi vaert bestevenner. Vi har lekt med hvalpene og samlet kyr.

Det har selvfoelgelig vaert noen busser med gutter fra kolonier innom, men da Inger Johanne var her, som ikke har moett hutterites enda, kom det ingen. Vi spurte derfor Butch om vi kunne levere melkeerstatninga hos Big Sky colony for ham, saa Inger Johanne fikk sett en koloni. Det var ok, og vi lastet den blaa pick upen. Da vi var klare til aa dra, sa Butch at vi maatte ta Dodgen fordi det var noe galt med den blaa. Saa trist... Vi tok Dodgen, og dro til Shelby, shoppet litt, spiste paa Pizza Hut (det er ikke saa mye aa velge mellom), og kjoerte til Big Sky. Der fikk vi omvisning, mat og vi fikk moett mange hyggelige mennesker. Pa bildet studerer vi de nye skurtreskene deres. De var NICE! Kolonien var nok den fineste jeg har sett saa langt! Skikkelig ren, og man kunne se at dyra hadde det fint. Selv om kolonier har mange dyr. Big Sky har 10 000 hoener, 500 griser, og jeg husker ikke hvor mange kyr. Hutteriter lager alle moblene sine selv, syr klaer, og lager ogsaa noen elektriske ting selv. Det er veldig profesjonelt! Vi fikk ogsaa sett skolen, kirkerommet, barnehagen, kjokkenet osv. De har et gigantisk kjokken hvor damene jobber, og et stort spiserom hvor damene spiser paa en side, og mennene paa den andre. Naar de er ferdige, spiser barna. Artig aa besoke forskjellige kolonier, og laere om deres kultur og religion.

The Rim

Jeg kan vel ikke ha et innlegg til med overskrifta "Lost in Montana"?! -Men jeg var altsaa det, igjen! Det er ganske utrolig, jeg hadde ingen problemer i Great Falls, og det er den nest stoerste byen jeg har vaert i paa over en mnd.! (Calgary er stoerre). -Men i dag da jeg skulle levere for til Hillside Colony, klarte jeg aa havne i en bitteliten by kalt Sunburst. Da jeg endelig kom fram til Tim i Hillside Colony viste bensinmaaleren langt forbi empty, og jeg fikk heldigvis fylt opp tanken min der. Jeg ble der en stund, Tim er en hyggelig fyr. Jeg laerte mye om kolonier, men er litt usikker paa om jeg skulle proevd aa takke nei litt flere ganger om aa bli med inn. Er ikke helt kjent med alle de uskrevne reglene deres enda... Men han insisterte flere ganger, saa jeg haaper jeg ikke har foraarsaket noe troebbel. Han er jo vel etablert med 6 barn!

For aa ta dagen fra starten, saa sto jeg opp kl 7, som vanlig, og foer jeg rakk aa faa paa meg klaer, ringte Butch fra Billings og fortalte at semitraileren var ventet om 15 min. Det ble en kort frokost paa meg, og jeg maatte kjoere truck i to timer i stedet. Da det var gjort, lastet jeg foret som Tim skulle ha, og ringte Butch. Han sa at jeg ikke kunne levere det foer i halv fem tiden, saa jeg skulle sjekke om kyrne hadde mat og vann i stedet. Jeg beregner kanskje maks en time paa det, det er jo veldig langt og kjoere. Langt var det, og jeg kunne ikke finne den ene flokken noe sted. Etter en halvtimes tid fant jeg dem, og de hadde det saa fint saa! Turen kom til flokken lengst oppe, og da jeg hadde sjekke dem, hadde jeg ikke igjen mere bensin. Noe maa vaere galt, med meg eller aller helst med 4-hjulingen, for jeg stilte inn paa reservetank, men det hjalp lite. Jeg gikk hjem. Sansynligvis tok det ca en og en halv time. Virkelig ikke en tipp topp dag. Derfor sitter jeg her naa, har ikke tenkt meg ut, hvem vet hva som vil skje da?

Bildet: Den blaa bilen er den jeg har kjoert i det siste. (Den som bare har 4 gir, hvorav jeg en lang periode bare kunne bruke 3). Den hvite er bedre, men den brukte Butch da han kjoerte til Billings. Dodgen har jeg ikke kjoert. Eller forresten, jeg flytta paa den i dag, hehe. Fjellene du ser kalles "The rim". Det er der 4-hjulingen staar uten bensin. Jeg maatte altsaa gaa hele veien rundt for aa komme hjem. Bygningen der nede kalles "Feed lot" og er paa en maate fjoeset.

Royk og vind

Har stort sett jobbet hos Naomi i dag. Ryddet ut av laaven. Vi har ogsaa sjekket at kyrne paa beitet ved Hjartarson har det fint, og at de har vann. Vaeret i dag har vaert ganske daarlig. Naa er det kanskje 3. eller 4 uka med royk her, og det er ille. I dag var det i tillegg en fryktelig vind, noe som gjorde arbeidet litt vanskeligere. Jeg tror omtrent alt av fjell rundt her staar i brann. Det er veldig trist aa tenke paa dyra. Forstaar meg ikke paa myndighetene her som ikke vil slokke brannene fordi det er naturlig at det brenner. Temperaturen er fortsatt hoy, men sola har ikke trengt gjennom royklaget paa flere dager. Triste saker. (Bildet er fra i gaar, da jeg sjekket det oeverste beitet her. De har ikke vann saa mye lengre, saa vi maa nok flytte dem snart).

Montana State Fair

Fredag sov jeg til kl 8 foer jeg sto opp og begynte morgenstellet. Jeg kom ikke langt foer det rullet en gul skolebuss inn paa gaardsplassen. Det var 5 hutteritesgutter som skulle skifte olje paa traktoren. Traktoren var ikke der, for den er paa verksted, og det visste Josh (en av de) siden det var han som hadde bestilt verksted for den. Saa spurte de om jeg hadde sjekket olje paa bilen, og det hadde jeg jo ikke. De gjorde ikke noe videre med det, men sa plutselig at de maatte gaa og jobbe, saa dro de. Litt tynn unnskyldning for aa se meg synes jeg, men sjarmerende da! Det kom forresten to biler til den morgenen. Godt gjort, siden det er ytterst sjelden at det kommer biler hit.

Etter at jeg hadde gjort det jeg skulle gjoere, gikk jeg inn, og Kent hadde staatt opp. Vi dro til Glacier Colony med for, og deretter tok han meg med paa lunsj.

Therese og Inger Johanne kom om henta meg i 4-tida, og vi kjoerte av sted til Great Falls. Vi moette familien min paa Fairet, og fikk sitte paa VIP-tribunen under Rodeoen. Fikk snakket med mange interessante folk, bla. en europamester i bullriding, og vi fikk gratis oel. Overnattinga gikk ikke akkurat som planlagt, fordi Carrie avbestilte rommet av en eller annen merkelig grunn, saa vi sto der uten rom i en fullbooka by. Therese fikk sove paa en madrass paa gulvet til Butch og Doreen, og jeg og Inger Johanne delte en senga til Jack, fordi han var hjemme akkurat den natta. Dagen etter var det foerste vi gjorde aa proeve og finne et rom, Etter god hjelp fra resepsjonisten, fikk vi et rom, og oppholdet var redda, og vi kunne dra tilbake til Fairet. Vi fikk med oss de siste to utropene av auksjonen, noe som var veldig synd. Vi var der hele dagen, og da kvelden kom, moette vi Francis, to av hans kompiser, og Thomas fra Sverige. Planen var at vi skulle ut, men det var bare Thomas, Brad og jeg som var gamle nok til aa komme inn, siden aldersgrensa er 21 aar. Vi dro da til butikken og kjopte oel, og festlokalet ble platten paa Dodgen til Francis. En rar maate aa feste paa, og det foltes som vi var 15 igjen, men det er visst ganske vanlig her!

Sondag kjoerte jeg Kent til flyplassen, og etter litt shopping kjoerte jeg selv hjem. Jeg vet ikke hvordan det er mulig, men jeg har kjoert meg bort i Cut Bank, og ikke i Great Falls!

I dag da jeg skulle fore dyra, fant jeg den lille kalven doed. Trist, men ikke uventa. Mora er tynn, og han er kanskje halve storrelsen av de gjevngamle kalvene, saa sjangsene hans var smaa. Jeg maatte ta han med til hullet hvor de har doede kropper, og overaskende nok greide jeg det uten aa felle en taare. Jeg har nesten faatt et steinhjerte i dette landet tror jeg.

Har ogsaa fikset gjerder, men jeg har vaert syk et par dager, saa jeg er glad de ikke kjorer meg saa hardt. Haaper jeg faar sove i natt, for naa er jeg sliten.

(Paa bildet; Kent er dommer).

Save a horse, ride a cowboy!

Jepp, det er helt sant; jeg har vaert paa Big & Rich-konsert!

Dro til Great Falls onsdag morgen, etter aa ha gjort unna morgenstellet her paa ranchen. Kom fram etter ei stund, (jeg kunne jo ikke finne veien med en gang, det ville ikke vaert saerlig spennende), denne gangen var det faktisk vegbekrivelsen til Butch som var heller daarlig! Anyway, jeg fikk med meg showene med kyr, og fikk ogsaa moett Kent, som er soennen til Butch og Doreen. Jeg fulgte han som en hvalp resten av dagen, og han tok meg med ut paa middag. Kjempe-trivelig kar! Utrolig god humor, jeg tror ikke jeg har hatt det saa morsomt siden jeg kom. Han var sliten, og hadde ikke tenkt seg paa konsert, og da han nevnte det til foreldrene sine, saa sa Doreen at jeg kunne ta hennes skilt, for hun hadde ikke tenkt seg i veg. (Butch og Doreen er superintendent som det heter, ganske hoyt opp i arrangementet), saa jeg kom inn gratis paa Big & Rich paa gode VIP-plasser, og slapp aa betale 49$ for de billigste plassene. Ikke nok med det, jeg fikk ogsaa en date! Grunnen til at jeg ikke kjopte billett tidligere var faktisk fordi det er litt kjedelig aa gaa alene. Kvelden ble utrolig bra, og Big & Rich er faktisk enda bedre live! Daten var ogsaa en trivelig kar. Amerikanske gutter er veldig gentlemen som tar godt vare paa damene sine. Adam, som han heter, fikk laane Butch sitt skilt, fordi han er dommer. Ja, jeg henger ikke med hvem som helst, Kent er ogsaa dommer, selvfolgelig! Kjempesnille var de, som tok seg av meg en hel dag.

Dagen i dag var heller preget av venting. Jeg og Kent skulle kjoere tilbake til ranchen, men siden han er dommer, og utrolig flink til aa showe, skulle jo alle snakke med ham, saa vi kom ikke hjem foer kl 9, og foerst da kunne vi begynne arbeidet paa ranchen.

Gleder meg allerede til aa dra tilbake i morgen. Da skal jeg sammen med mine trofaste turkamerater, Inger Joahnne og Therese. Denne gangen skal det visst vaere med en svensk gutt ogsaa. Vi skal overnatte paa Carries rom (hvor jeg sov i natt). Det er paa et motell, saa vi har kjoekken og alt! Det blir nok bra!